Rigmor Andersen Eide (KrF): Nordisk Ministerråd har i svar på Nordisk Råds rekommandasjon 11/2011 om utvikling av et mål for brutto nasjonal livskvalitet, uttalt at det ikke er formålstjenlig med en felles nordisk utredning om et slikt mål.
Vil statsråden med utgangspunkt i kapitlet om "Livskvalitet" i Nasjonalbudsjettet for 2010 ta et initiativ til en samlet nordisk vurdering av nasjonale og internasjonale resultater på dette området med sikte på bedre måling av livskvalitet?
Begrunnelse
Det er et paradoks at selv om de nordiske land er blitt mye rikere målt i BNP siden 1950, så er innbyggerne i følge forskerne, ikke blitt noe særlig lykkeligere. En mulig årsak er at velstand er et relativt begrep. I kapitlet om "Livskvalitet" i Nasjonalbudsjettet for 2010 er det gitt en god oversikt over dette kompliserte begrepet "lykke". Her vises det til supplerende indikatorer som dekker er rekke emner som kan forklare livskvalitet utover hva BNP viser.
Arbeidet det vises til i nasjonalbudsjettet for 2010 bør føres videre slik at det kan bli et nordisk perspektiv på de resultater som foreligger både i de enkelte nordiske land og internasjonalt på dette området med sikte på bedre sammenlignbare målinger i de nordiske land hva gjelder livskvalitet. Livskvalitet er både et personlig og et offentlig ansvar. Politikere kan ikke vedta at folk skal være lykkelige, men politikerne kan gjøre mer for innbyggene dersom hovedmålet er livskvalitet i bred forstand, og ikke bare uttrykt ved BNP. Bedre målinger av livskvalitet, som eventuelt kan slås sammen til en livskvalitetsindeks i de nordiske land, kan gi myndighetene økt kunnskap om hvordan politiske tiltak påvirker innbyggernes livskvalitet og være en navigator i planleggingen av fremtidens samfunn.
Dette arbeidet vil også kunne føre til at de nordiske land blir tettere sammenvevet med et bedre fungerende felles arbeidsmarked, felles utdannelsesmarked og et Norden uten unødvendige grensehindringer.