Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1769 (2011-2012)
Innlevert: 20.08.2012
Sendt: 21.08.2012
Besvart: 29.08.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Nordisk Ministerråd har i svar på Nordisk Råds rekommandasjon 11/2011 om utvikling av et mål for brutto nasjonal livskvalitet, uttalt at det ikke er formålstjenlig med en felles nordisk utredning om et slikt mål.
Vil statsråden med utgangspunkt i kapitlet om "Livskvalitet" i Nasjonalbudsjettet for 2010 ta et initiativ til en samlet nordisk vurdering av nasjonale og internasjonale resultater på dette området med sikte på bedre måling av livskvalitet?

Begrunnelse

Det er et paradoks at selv om de nordiske land er blitt mye rikere målt i BNP siden 1950, så er innbyggerne i følge forskerne, ikke blitt noe særlig lykkeligere. En mulig årsak er at velstand er et relativt begrep. I kapitlet om "Livskvalitet" i Nasjonalbudsjettet for 2010 er det gitt en god oversikt over dette kompliserte begrepet "lykke". Her vises det til supplerende indikatorer som dekker er rekke emner som kan forklare livskvalitet utover hva BNP viser.
Arbeidet det vises til i nasjonalbudsjettet for 2010 bør føres videre slik at det kan bli et nordisk perspektiv på de resultater som foreligger både i de enkelte nordiske land og internasjonalt på dette området med sikte på bedre sammenlignbare målinger i de nordiske land hva gjelder livskvalitet. Livskvalitet er både et personlig og et offentlig ansvar. Politikere kan ikke vedta at folk skal være lykkelige, men politikerne kan gjøre mer for innbyggene dersom hovedmålet er livskvalitet i bred forstand, og ikke bare uttrykt ved BNP. Bedre målinger av livskvalitet, som eventuelt kan slås sammen til en livskvalitetsindeks i de nordiske land, kan gi myndighetene økt kunnskap om hvordan politiske tiltak påvirker innbyggernes livskvalitet og være en navigator i planleggingen av fremtidens samfunn.
Dette arbeidet vil også kunne føre til at de nordiske land blir tettere sammenvevet med et bedre fungerende felles arbeidsmarked, felles utdannelsesmarked og et Norden uten unødvendige grensehindringer.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Samfunnsutviklingen kan måles på ulike måter. I budsjettdokumentene beskriver Finansdepartementet den økonomiske utviklingen og gjør rede for politikken på mange områder av betydning for innbyggernes livskvalitet. I nasjonalbudsjettene for 2010, 2011 og 2012 er livskvalitet behandlet særskilt, de to siste årene som en del av omtalen av bærekraftig utvikling. Arbeid internasjonalt og sammenlikninger mellom Norge og andre land har gradvis fått mer vekt i framstillingen.

Nordisk ministerråd svarte på Nordisk råds oppfordring om å utrede et felles mål på brutto nasjonal livskvalitet 14. mars i år. I sin anbefaling legger ministerrådet vekt på at det allerede pågår mye arbeid for måling av livskvalitet internasjonalt (bl.a. i OECD og EU) og nasjonalt i de ulike nordiske landene. En felles nordisk utredning i tillegg til dette synes derfor lite hensiktsmessig. Jeg har støttet dette synet. Utviklingen av slike mål er kompliserte. Livskvalitet avhenger av en rekke forhold som har vist seg vanskelig både å tallfeste og gi en entydig tolkning. I forbindelse med at nye indikatorsett for livskvalitet er presentert internasjonalt er det samtidig understreket at resultatene ikke er endelige. Både metodikk og bruk av ny og til dels eksperimentell statistikk er under utvikling. Nordisk ministerråd har en egen bærekraftsstrategi som er under revisjon. Strategien har et indikatorsett som gjør det er mulig å sammenlikne utviklingen på en rekke områder på tvers av de nordiske landene. Flere av indikatorene i den nye strategien vil være relevante for å vurdere utviklingen i livskvalitet.

Vi følger arbeidet med måling av livskvalitet blant annet med sikte på å utvikle omtalen og analysen på dette feltet. Det er imidlertid usikkerhet ved tolkningen av ulike indikatorer. En må derfor være varsom med å se på observerte endringer fra et år til et annet som resultat av bestemte politiske tiltak. Dette kan tilsi at en mer grundig omtale av indikatorer for livskvalitet gjøres noe mindre hyppig enn i de årlige budsjettene. Jeg vil komme tilbake til temaet i forbindelse med Perspektivmeldingen som legges fram på nyåret. Herunder hvordan det kan være mulig å utvikle bedre indikatorer for å måle livskvalitet.