Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1802 (2011-2012)
Innlevert: 24.08.2012
Sendt: 28.08.2012
Besvart: 07.09.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): En representant for Miljøforbundet hevder i Østlendingen 24.8. at det ikke kan kalles nødvergerett dersom en bonde leier inn gjetere til å passe på dyra sine. Dette framstår som en meningsløs streng tolkning av nødvergeretten. Gjeting kan i visse tilfeller bli mer aktuelt nettopp pga. rovvilt og da blir det meningsløst om ikke nødverge også skal omfatte ansatte eller innleid hjelp.
Hvordan ser departementet på nødvergeretten i forhold til innleide gjeting?

Begrunnelse

Innenfor ulvesona er tidligere sauebønder blitt oppfordret til å finne alternative driftsformer. Kjøttfehold har vært en av de anbefalte mulighetene. Men nå angripes også disse dyrene av ulven og det er en sterk illustrasjon på at ulv fortrenger alle næringsmuligheter i utmarka der den etablerer seg og dermed fortrenges rettighetshavere bort fra sine rettigheter og livsgrunnlag.
Det kan ikke være slik at den som skal forsøke å opprettholde et livsgrunnlag gjennom fortsatt bruk av beiteretten og som har fulgt myndighetenes oppfordringer om endret drift, egenhendig skal måtte sitte på vakt 24 timer i døgnet for å verne sine interesser.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Etter naturmangfoldloven § 17 annet ledd kan vilt avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Naturmangfoldloven begrenser altså ikke retten til å utøve nødverge til dyreeier. Dersom et vilt er avlivet under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund eller fjærfe, er det i siste instans domstolene som må avgjøre om dette er gjort innenfor lovens vilkår for nødverge, også om vedkommende hadde rett til å utøve nødverge.