Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1812 (2011-2012)
Innlevert: 27.08.2012
Sendt: 28.08.2012
Besvart: 31.08.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Hvordan forhåndsvurderes parenes omsorgsevne og skikkethet i forbindelse med assistert befruktning i dag, og ser statsråden behov for å vurdere en grundigere vurdering av de som ønsker assistert befruktning i forbindelse med den varslede gjennomgangen av bioteknologiloven?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet kunngjorde onsdag på sitt nettsted at partiets stortingsgruppe råder regjeringen til å si ja til assistert befruktning for enslige. I dag er det kun par som har tilgang til dette. Dersom regjeringen skulle følge dette rådet ville det derfor innebære at alle kvinner i prinsippet har tilgang til assistert befruktning. Hva en slik kursendring mht. assistert befruktning vil bety avhenger blant annet av hvordan tilbudet utformes. Siden det i dag er to personer, og siden det er krav om ekteskap eller ekteskapsliknende samboerforhold mellom disse, vil det i seg selv ofte innebære at beslutningen om å forsøke å få barn, har karakter av en modningsprosess over tid hvor også samlivets stabilitet er en faktor. I seg selv gir det å være to personer også en større trygghet for omsorgssituasjonen om den ene faller bort, men også siden omsorgssvikt fra en av partene kan kompenseres eller utløse reaksjon fra den annen part.
Dersom alle kvinner får tilgang til assistert befruktning, slik APs stortingsgruppe går inn for, er det derfor grunn til å forvente at det blir reist spørsmål om behov for nærmere vurdering av hver enkelt kvinne. Dersom det skal brukes barnefaglig kompetanse, for eksempel fra barnevernet, er dette også et ressursspørsmål. Det er også grunn til å anta at mange vil ha velbegrunnede innvendinger mot at staten på denne måten skulle forhåndskontrollere hvem som er skikket til å bli mor.
Dersom det ikke mot formodning legges opp til betydelig utsiling av kandidater, vil man i praksis kunne oppfatte at tilbudet gjelder for alle kvinner. Da er det også grunn til å spørre om ikke en slik reform vil endre mentaliteten omkring barn og foreldreskap. Man kan spørre om unge kvinner da i stedet for å håpe på og en gang å få et barn, nå kan ta det for gitt og at det får mer karakter av en rettighet. Man kan videre spørre om dette også vil påvirke synet på barn med utviklingshemninger og sykdom. Hvordan det vil påvirke unge menns syn på farskap og farsansvar er et annet naturlig spørsmål i denne forbindelse.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Regjeringen arbeider med evaluering av bioteknologiloven i tråd med Stortingets vedtak. Det er ikke konkludert i enkelte spørsmål. Bioteknologiloven sier at det er behandlende lege som skal avgjøre om paret som ønsker behandling med assistert befruktning skal få et tilbud. Med ”behandlende lege” menes legen ved virksomheten som tilbyr assistert befruktning. Avgjørelsen skal bygge på en medisinsk og psykososial vurdering av paret. I den psykososiale vurderingen skal det legges vekt på vurdering av parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste; for eksempel om paret vil være i stand til å gi barnet en trygg oppvekst. Vurderingen av paret er ikke ment å være like omfattende som vurderingen av par eller enslige som søker adopsjon. Hensikten med vurderingen er først og fremst å identifisere par som ikke bør få tilbud om behandling. Behandlende lege kan innhente den informasjonen, og spesialkompetanse, som er nødvendig for å gjøre en helhetlig vurdering av paret, dersom paret samtykker. Slik spesialkompetanse kan for eksempel være vurderinger fra psykolog, psykiater eller fra barnevernet og/eller andre deler av sosialtjenesten.
I de fleste tilfellene kan behandlende lege gjøre en psykososial vurdering av paret uten å innhente spesialkompetanse, og det er i praksis få par som nektes assistert befruktning etter denne vurderingen. Likevel kan det oppstå situasjoner hvor vurderingen er vanskelig, og i noen tilfeller ønsker derfor legen en sosialrapport fra barnevernet eller NAV for å ha et bedre grunnlag for sine vurderinger. Barnevernet/NAV er ikke pålagt å gjøre slike utredninger i forbindelse med assistert befruktning, og ofte blir slike vurderinger ikke prioritert av kommunene. Dette er en problemstilling som både Helsedirektoratet og fagmiljøene har påpekt, sist i forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven.
Fagmiljøene har bedt om nasjonale retningslinjer for den medisinske og psykososiale vurderingen, slik at det blir klarere hvilke situasjoner som krever særskilte vurderinger og hvilke faggrupper som skal konsulteres. Dette vil jeg se nærmere på i evalueringen av bioteknologiloven.
Over flere generasjoner har man erfart at barn i familier med bare én forelder, eller én hovedforelder, har det like bra som andre barn, og land som Danmark, Finland, Island, Storbritannia, Belgia og Spania har i dag tilbud om assistert befruktning til enslige. Det er relevant å se på erfaringer fra disse landene når det gjelde spørsmål om assistert befruktning til enslige. Erfaringer fra Danmark er spesielt relevante, siden danske klinikker behandler mange enslige, norske kvinner. I Helsedirektoratets rapport til evalueringen av bioteknologiloven presenteres tall fra Stork-klinikken i Danmark, en klinikk som utfører ca. 3000 inseminasjonsbehandlinger hvert år. Behandlinger til enslige utgjør en betydelig andel av aktiviteten. Ved tilbud om assistert befruktning til enslige, legges det vekt på at kvinnen har støtte fra familien og et godt nettverk, da dette kan veie opp for mulige utfordringer ved å være bare én forelder.
Tall fra Stork-klinikken viser en betraktelig økning i behandlinger til enslige, norske kvinner i perioden 2008 til 2011. Erfaringene fra Stork-klinikken er at de enslige kvinnene som ønsker behandling gjerne er mellom 38 og 41 år, de er ressurssterke, høyt utdannede, og har hatt et ønske om å få barn over lengre tid. Det er sannsynlig at det er denne gruppen enslige kvinner som vil søke seg til et tilbud om assistert befruktning i Norge. Ved et eventuelt tilbud i Norge må det gjøres en medisinsk og psykososial vurdering av kvinnene, tilsvarende det som i dag gjøres for par. Jeg vil se nærmere på om det er spesielle momenter som bør vektlegges ved vurdering av enslige kvinner.
Assistert befruktning er ikke en rettighet. I dag er dette et tilbud til par som er befruktningsudyktige eller der mannen er bærer av alvorlig arvelig sykdom, og et tilbud til lesbiske par. Tilbudet kan bare gis til par som oppfyller kriteriene i bioteknologiloven. På samme måte vil et eventuelt tilbud til enslige kvinner heller ikke være en rettighet.
Jeg kan ikke se at spørsmålet om assistert befruktning til enslige kvinner har noen sammenheng med eller betydning for hvordan vi ser på barn med utviklingshemninger eller sykdom.