Morten Ørsal Johansen (FrP): Omkring en tredjedel av beboerne på norske asylmottak er personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader. Disse bor sammen med andre som er i ferd med å få sine søknader behandlet, og dermed er det ikke unaturlig at dette kan føre til konflikter og vold mellom beboere.
Hva vil statsråden gjøre for å øke sikkerheten på norske asylmottak, samt begynne å bygge opp lukkede mottak og ser statsråden et ytterligere behov for ressurser for å få fortgang i utsendelsen av personer som har fått avslag på sine søknader?
Begrunnelse
Spørreren viser til justis- og beredskapsministerens svar på Dok. 15:1745 (2011-2012). På bakgrunn av statsrådens svar melder det seg et ytterligere informasjonsbehov vedrørende den generelle situasjonen på norske asylmottak.
Som statsråden poengterer i sitt svar, er opphold på asylmottak ment å være et midlertidig botilbud. Her bor mennesker i ulike faser av sitt asylopphold. Enten venter de på å få sin søknad behandlet eller søknad er avvist og vedkommende er, i henhold til utlendingsloven, forpliktet til å returnere til sitt hjemland.
Det å blande grupper av asylsøkere på bakgrunn av status i behandling av saker, synes å være medvirkende til at konflikter oppstår og der også problematikken med ildspåsettelse oppstår. Spørreren viser til at statsråden i sitt svar omtaler NOU 2012:4 Trygg hjemme. Selv om spørreren ikke finner grunn til å betvile undersøkelsesgrunnlaget som Ludvigsen-utvalget la til grunn, vil spørreren betone at det statistiske grunnlaget er hentet fra perioden 1997-2009, og at antallet dødsfall og person- og bygningsskader ikke har avtatt etter denne perioden.
Spørreren påpeker at Ludvigsen-utvalget anbefaler at det etableres støtteordninger som over en viss tid kan bringe alle boliger til pleie- og omsorgsformål opp på et akseptabelt sikkerhetsnivå. Da utvalget også i kapittel 5.2.5 påpeker at forsikringsbransjen har påpekt at byggene som brukes til asylmottak er av varierende kvalitet, innebærer dette at noen mottak holder lav kvalitet, også i form av adekvate sikringstiltak. Spørreren er gjort kjent med at det fortsatt drives mottak med flere års dispensasjon fra plan- og bygningsloven.
Med tanke på at det forekommer blanding av asylsøkere med saker til behandling og saker som er avslått, er spørreren fortsatt bekymret for sikkerheten på mottakene, og at man ikke i tilstrekkelig grad identifiserer risiko og iverksetter tiltak i forhold til dette. Spørreren er av den oppfatning at spesielt sikrede mottak for personer som utgjør en risiko for seg selv og andre, og som er i en prosess å repatrieres, bør omplasseres til lukkede mottak med et strengere sikkerhetsregime.
Spørreren har også merket seg at rundt en tredjedel av beboerne (i underkant av 5000 personer) på norske asylmottak har fått avslag på sine søknader. Spørreren er av den oppfatning at raskere utsendelse av avviste asylsøkere også vil minimere risikoen for ildspåsettelse i norske asylmottak.