Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1819 (2011-2012)
Innlevert: 28.08.2012
Sendt: 29.08.2012
Besvart: 05.09.2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): I Haugesund-regionen har det de siste årene vært en stor nedgang i antall melkeprodusenter. Når melkekvoter har blitt levert inn til staten for videresalg, så har det aller meste havnet i andre regioner og dermed svekket muligheten for heltidsbonden i denne regionen. En søker fra Karmøy har fått avslag på å flytte en melkekvote innen familien og samme samdriftsselskap fra Haugesund til Karmøy.
Vil statsråden be SLF om å se på grunnlaget for dispensasjon en gang til og mener han slike avslag er god landbrukspolitikk?

Begrunnelse

Klagenemnda for kvoteordningen for melk avslo den 30.5.2012 en klage på Statens landbruksforvaltnings vedtak av 26.3.2012 på søknad om flytting av melkekvote fra en gård i Haugesund kommune til en gård i Karmøy kommune. Den 19.06.12 ble saken oversendt til Landbruksdepartementet og det er utgangspunktet for min henvendelse til statsråden.
Det har i en lang periode vært en sterk nedgang i melkeproduksjonen i Haugesund-regionen. Melkekvoter som er solgt i denne delen av Rogaland, er i stor grad solgt til f. eks Jæren. Det er en uttalt målsetting i landbruksmeldingen å sørge for at produksjon skjer over hele landet.
Denne saken er et godt eksempel på et ektepar som ønsker å overta familiens gårdsbruk, men opplever at et tvunget salg av halve melkekvoten i deres tilfelle trolig vil bidra til at denne del av kvoten flyttes ut av regionen og ytterligere redusere mulighetene or bønder i denne regionen å drive fulltidsjordbruk.
Melkekvoten som nå foreslås flyttet gjelder for samme familie i samme samdrift. Flyttingen er begrunnet med at Haugesund kommune har regulert eiendommen til bolig og eiendommen er nå solgt til en boligaktør. Kvoten var inntil nylig drevet som en samdrift mellom søkers svigerfar og ham selv, mens selve melkeproduksjonen skjedde på svigerfarens eiendom i nabokommunen Karmøy.
Søker og hans ektefelle ønsker å overta garden Myklabust og drive denne som fulltids bruk også i framtida. De står nå ved et veiskille og det vil være av stor betydning for deres valg av framtidig levevei om de får beholde hele melkekvoten som drives i Myklabust Samdrift i dag. Uten denne kvoten som grunnlag, er de usikre på om de vil kunne overta et bærekraftig og robust bruk og dermed bidra til fortsatt melkeproduksjon på Myklabust.
Det er investert betydelige midler i ny og moderne driftsbygning med bl.a. melkerobot. Driften er pr i dag lønnsom, men driftsøkonomien vil bli betydelig forverret med redusert kvote som følge av avslaget fra Statens landbruksforvaltning.
I kvoteforskriften på søknadstidspunktet var det mulighet å gi dispensasjon for regelverket når særlige grunner forelå. Etter mitt syn er det gode landbrukspolitiske hensyn som er nevnt ovenfor og det forhold at søker har gjort alt som er mulig for å beholde del av eiendommen som kvoten tilhører og drive kvoten videre i samdrift. At kvoten allerede er innenfor samdriften og familien bør også legges vekt, samt at gjeldende kvote kan brukes som en del av fulltidsjordbruk for en familie i en region som både har stor nedgang i heltidsbønder, men også redusert melkeproduksjon.
På denne bakgrunn ber jeg landbruksministeren sørge for ny behandling av denne søknaden som gir søker en bedre behandling og som bedre sikrer landbrukspolitiske målsettinger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: For kvoteordningen for melk finnes det en egen klagenemnd som avgjør den forvaltningsmessige behandlingen av klagesaker innenfor ordningen. Landbruks- og matdepartementet har derfor normalt ingen rolle i slike saker, med mindre departementet, som overordnet instans, blir kjent med at det foreligger forhold som tilsier at klagenemndas vedtak er ugyldig.
Når det gjelder den konkrete saken som er grunnlag for representanten Kambes spørsmål, har melkeprodusenten i eget brev av 19. juni 2012 bedt meg som landbruks- og matminister å vurdere Klagenemndas vedtak. Før jeg har vurdert dette spørsmålet kan jeg derfor naturlig nok ikke kommentere forhold som berører denne saken konkret.
På generelt grunnlag ønsker jeg imidlertid å kommentere enkelte forhold. Når melkekvote skal selges, må alle melkeprodusenter selge minst 50 prosent av kvoten til staten, som igjen selger denne kvoten tilbake innenfor fylket den ble solgt. Kvoteordningen bidrar på denne måten til at vi får melkeproduksjon over hele landet. Kvoteordningens kjøps- og salgsordning regulerer imidlertid ikke fordelingen av melkeproduksjon innenfor et fylke.
1. januar 2012 trådte ny kvoteordning i kraft, der fordelingsnøkkelen på kvote solgt fra staten er endret. I dag vil alle melkeprodusenter som søker om å kjøpe kvote fra staten, i utgangspunktet få kjøpe like mye kvote, uavhengig av hvor mye kvote produsenten har fra før. Tidligere fikk større produsenter kjøpe mer enn mindre produsenter.
Etter endringene i kvoteordningen er det innført betydelig økt fleksibilitet på flere områder. Melkekvoten (”grunnkvoten”) kan nå produseres hvor som helst innenfor fylket uavhengig av hvilken landbrukseiendom kvoten tilhører. I tillegg kan en eier av flere landbrukseiendommer flytte grunnkvote mellom disse innen samme fylke. Regelverket åpner også for at kvote kan selges til eiere av landbrukseiendom der det ikke finnes melkekvote fra før.
Alt i alt mener jeg kvoteregelverket i dag legger godt til rette for innretning av melkeproduksjonen i tråd med målene for norsk landbrukspolitikk.