Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1830 (2011-2012)
Innlevert: 28.08.2012
Sendt: 29.08.2012
Besvart: 04.09.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Mener finansministeren at det foregår en delbetaling av merverdiavgift i hvert omsetningsledd før siste ledd, eller mener han at merverdiavgiften i realiteten kun betales i siste ledd?

Begrunnelse

I Prop. 112 L (2011-12) avsnitt 13.4 skriver departementet:

"Et viktig prinsipp med merverdiavgiftssystemet er at det skal beregnes og innbetales avgift for hvert ledd i omsetningskjeden."

Videre skriver departementet:

"At det beregnes og betales avgift for hvert ledd i kjeden, var en av begrunnelsene for å innføre merverdiavgiftssystemet i 1970."

Så er spørsmålet om det faktisk foregår en delbetaling av avgiften, ettersom utgående avgift til staten for ett ledd krone for krone motsvares av tilgodehavende på inngående merverdiavgift for neste ledd. Frem til sluttbruker går i prinsippet altså inngående og utgående mva. i null totalt sett og samlet. Det er kun siste ledd som betaler avgiften. Det foregår altså ingen reell delbetaling i leddene før, selv om det isolert kan se slik ut om man ser isolert på ett ledd uten å ta hensyn til at dette leddets innbetalte avgift motsvares av tilgodehavender hos andre aktører.
Man kan også spørre seg hvorfor det er et viktig prinsipp at inn- og utbetalinger/godskrivelse foregår i hvert ledd da dette åpner for svindel med merverdiavgift.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk. Det er således hensikten med systemet at det endelige forbruket skal beskattes.

Etter merverdiavgiftsloven skal det beregnes og innbetales merverdiavgift for hvert ledd i omsetningskjeden. Det er de registrerte næringsdrivende som skal beregne og innbetale avgiften. Avgiftskumulasjon unngås ved at registrerte næringsdrivende har rett til fradrag for inngående merverdiavgift, dvs. merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Dette prinsippet med oppkreving i alle ledd og fradragsrett for registrerte næringsdrivende praktiseres i dag i store deler av verden (over 150 land) og i hele EØS området.

Det er et vilkår for registrering at det drives næringsvirksomhet med omsetning som er omfattet av merverdiavgiftsloven. Forbrukere og virksomheter som ikke er omfattet av loven har ikke fradragsrett. Merverdiavgiften blir dermed en endelig belastning først ved omsetning til kjøper uten fradragsrett.

Merverdiavgiften er basert på prinsippet om selvdeklarering, dvs. at det er den registrerte næringsdrivende som beregner avgiften ved omsetning og innbetaler avgiften videre til statskassen. Virksomheten må sende inn terminvise omsetningsoppgaver med både inngående og utgående avgift. På grunn av fradragsretten er det bare differansen som skal innbetales til staten, dvs. at ”merverdien” beskattes i hvert omsetningsledd.

Den endelige innbetalingen til statskassen skjer imidlertid ikke før ved omsetning til forbruker uten fradragsrett, men delinnbetalingen innebærer at ansvaret for avgiften fordeles over flere ledd og dermed reduseres risikoen for at staten lider et avgiftstap. Delt innbetaling av avgift var en av begrunnelsene for å gå over fra et system med avgiftsberegning kun i siste ledd i omsetningskjeden og til et merverdiavgiftssystem. Dette ble også lagt til grunn i NOU 1991: 30 Forbedret merverdiavgiftslov hvor utvalgets flertall uttalte at det "anses som en fordel at merverdiavgiftssystemet bygger på en fordelt innbetaling av avgift. Et modifisert avgiftssystem vil føre til en oppsamling av avgift på siste ledd i omsetningskjeden som kan ha uheldige virkninger".