Begrunnelse

Punktum er i skrivende stund sannsynligvis satt for rettsprosessen knyttet til 22. juli, 22. juli-kommisjonen har levert en knusende rapport og det parlamentariske kontrollarbeidet begynner nå i Stortinget etter statsministerens redegjørelse om denne 28. august 2012. Justisministeren felte i realiteten en knusende dom over politiets egenevaluering etter 22. juli. I skrivende stund ser vi at DSS egenevaluering av sikkerhetsarbeidet mv i regjeringskvartalet ser ut til å kjennetegnes ved en at sannsynlig inhabil "gransker" har levert en rapport skjemmet av grove metodiske feil og som underkjennes av de tillitsvalgte. Rettssaken, debatten om rettspsykiatriens rolle i denne og kommisjonsrapporten viser med all mulig tydelighet at reelle, grundige og uavhengige gjennomganger av komplekse saksforhold er viktig for at et dekkende bilde skal kunne bli gitt. Norge er et lite land hvor svært mange mennesker kjenner hverandre og hvor habilitetsspørsmål fort kan reises. I tillegg har vi begrenset med mannskap til å bidra i nøkkelposisjoner innen ledelse og evalueringsarbeid. Påtalemyndigheten er administrativt underlagt Justis -og beredskapsdepartementet, men konstitusjonelt uavhengige. Samtidig vil det ikke være unaturlig om departementet har noen prinsipielle vurderinger av hvordan påtalemyndighetens arbeid i 22-julirettssaken skal gjennomgås og hvordan en reell, uavhengig gjennomgang kan sikres. Riksadvokaten har varslet en kritisk gjennomgang av sitt arbeid med saken mot Anders Behring Breivik. Spørsmålet er hvilken grundighet denne egenevalueringen vil få. Det er reist en lang rekke spørsmål knyttet til påtalemyndighetens arbeid som det er viktig at det trekkes lærdom av, både prosessuelt og juridisk. Generelt kan det også anføres at det er behov for mer og bedre evaluering av straffesaksarbeide generelt, med sikte på at rettsprosesser gjennomføres best mulig.