Svar
Grete Faremo: Innledning
I Nødnettprosjektet har brukermedvirkning stått svært sentralt i anskaffelsesprosessen. Representanter for brann, helse og politi (nødetatene) og deres respektive fagdirektorater, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet og Politidirektoratet stått helt sentralt i utformingen av krav til et nytt digitalt radiosamband til nødetatene. Brukere fra nødetatene har vært involvert i utarbeidelse av kravspesifikasjoner, i tilbudsvurderinger, i forhandlinger og ved valg av leverandør. Det er med andre ord nettopp brukernes behov, slik de selv har definert det, som ligger til grunn for de valg som er gjort i Nødnettprosjektet.
Teknologi
Det er ikke riktig at valgt teknologi ble gjort før man hadde utredet behovene. Ved utarbeidelsen av spesifikasjonen for nødnettet ble det lagt stor vekt på å gjøre denne teknologinøytral for å sikre at markedsaktørene kunne gi tilbud på Nødnett med basis i ulike tekniske løsninger.
Stortinget ble orientert om spesifikasjonen på Nødnett er teknologinøytral i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005).
Anskaffelsen av Nødnettet er gjennomført i henhold til reglene for konkurranse med forhandling etter forutgående prekvalifisering. Prekvalifiseringen ble gjennomført våren 2005. Det meldte seg interessenter som skisserte nødnett med basis i teknologiene CDMA-2000, TETRA og TETRAPOL.
Firmaet som søkte prekvalifisering for en CDMA-basert løsning ble avvist fordi det manglet finansiell styrke og gjennomføringsevne. Et tilbud basert på TETRAPOL-teknologi ble avvist etter innledende evaluering fordi tilbudet samlet sett ikke ble vurdert å ha mulighet for å kunne vinne konkurransen.
Justis- og beredskapsdepartementet forhandlet med Siemens AS og EADS Secure Networks OY, som begge baserte sine tilbud på TETRA-teknologi. I november 2006 ble det besluttet å gå videre med Siemens AS som foretrukket leverandør. Opplysningene over fremgår i St.prp. nr. 30 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 104 (2006-2007).
Norge har ikke valgt noen annen standard enn andre europeiske land.
TETRA (Terrestrial Trunked Radio) er en europeisk radiostandardspesifisert av ETSI (European Telecommunications Standards Institute). ETSI er et europeisk standardiseringsorgan som definerer radiostandarder som så danner utgangspunkt for hva produsenter kan lage av produkter som er i tråd med standarden.
Det er etablert/blir bygd nødnett basert på TETRA i følgende land i tillegg til Norge: Island, Sverige, Danmark, Finland, Litauen, Estland, Storbritannia, Nederland, Belgia, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Portugal, Italia, Hellas, Makedonia.
Frankrike, Sveits og Spania har nødnett basert på TETRAPOL-teknologi. Ingen land har siden 2003 valgt å bygge sine nødnett med bakgrunn i TETRAPOL.
Opplysningen over fremgår i Prop. 100 S (2010-2011), jf. Innst. 371 S (2010-2011).
Som det fremgår har de nasjonale myndigheter samtlige land i Nord Europa stått overfor de samme valg som de norske myndigheter. Av de land som har valgt å bygge radiosamband til sine nød- og beredskapsetater har altså samtlige land i Nord Europa valgt samme teknologi som Norge.
Norge og Sverige har for øvrig påbegynt et prosjekt for å sikre at nød- ogberedskapsetater kan bruke respektive lands radionett ved behov. Dette er en fordel som følger av at samme teknologi er valgt.
Når det gjelder teknologivalget fremgår det videre i Prop. 100 S (2010-2011), jf. Innst. 371 S (2010-2011)at analyseselskapet Gartner og ekstern kvalitetssikrer som kvalitetssikret evalueringen av første utbyggingsområde og utbyggingen i resten av landet konkluderte med at det ikke var reelle alternativer til TETRA.
Det siste innebærer i klartekst at det ikke finnes produkter som både gir etatene adgang til å føre kryptert tale, gruppesamtaler, samt å overføre høyhastighetsdata. Sikker samtale er det etatene prioriterte.
Datakommunikasjon
I Prop. 100 S (2010-2011), jf. Innst. 371 S (2010-2011) fremgår det også at Gartner berørte spørsmålet om datakommunikasjon og påpekte at kommunikasjonsbehovet for nød- og beredskapsetatene forventes å utvikle seg utover de eksisterende behovene. Eksempler på dette er overføring av bilder og video og behov for mobile kontorer. Dette betyr at nød- og beredskapsetatene kan ha behov for høyere båndbredde enn det TETRA eller andre spesialiserte radiosamband for nødkommunikasjon kan tilby. Gartner mente den mest sannsynlige løsningen for dette vil være å utnytte kommersielt tilgjengelige tjenester.
Det ble også opplyst at det i USA diskuteres utnyttelse av 4G-mobilnett for data i samspill med talesamband for nødetater. Dette er en mulig framtidig utvikling, men det er for mange usikkerhetsmomenter forbundet med en slik løsning til at det kan framstå som et reelt alternativ på nåværende tidspunkt.
Målsettingen er at Nødnett skal være landsdekkende innen utgangen av 2015. Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. Prop. 111 S (2011-2012) og Innst. 375 S (2011–2012). Utbyggingen pågår etter planen for utrulling med bakgrunn i de behov nødetatene har spilt inn i prosessen og fått kontraktsfestet.