André Oktay Dahl (H): På hvilke tidspunkter har statsråden, departementsråd og hennes departement blitt gjort kjent med de alvorlige anførslene som tillitsvalgte i sikkerhetsavdelingen har påpekt knyttet til internevalueringen av sikringsarbeidet etter 22. juli, og vil statsråden sikre at det foretas en ny og fullstendig uavhengig gjennomgang av de forholdene som er mangelfullt vurdert i internevalueringen?
Begrunnelse
Punktum er i skrivende stund sannsynligvis satt for rettsprosessen knyttet til 22. juli, 22. juli-kommisjonen har levert en knusende rapport og det parlamentariske kontrollarbeidet begynner nå i Stortinget etter statsministerens redegjørelse om denne 28. august 2012. Justisministeren felte i realiteten en knusende dom over politiets egenevaluering etter 22. juli. I skrivende stund ser vi at Departementenes servicesenters egenevaluering av sikkerhetsarbeidet mv i regjeringskvartalet ser ut til å kjennetegnes ved en at sannsynlig inhabil "gransker" har levert en rapport skjemmet av grove metodiske feil og som underkjennes av de tillitsvalgte. Statsråden har ifølge VG nett kalt inn DSS-sjefen på teppet. Undertegnede er svært interessert i å vite i hvilken grad VG netts opplysninger og de tillitsvalgtes anmerkninger var noe som var ukjent for FAD før rapporten ble offentlig tilgjengelig og saken sprakk i media. Ikke minst er det interessant å få en tilbakemelding på om det eksempelvis har vært avholdt møter hvor eventuelt statsråd og departementsråd har vært til stede og har blitt gjort kjent med innvendingene knyttet til rapporten, og ikke minst hvordan de har respondert på disse påpekningene. 22-juli kommisjonen påpekte betydningen av endrede kulturer og at man ikke bare "intellektuelt erkjenner" risikobildet . Hva som har skjedd ETTER 22. juli hvor man har hatt bedre tid på seg til å reflektere over nødvendige tiltak knyttet til sikkerhetsarbeid er det viktig for Stortinget å vite noe om. Da hadde man rent faktisk opplevd et terrorangrep. Handlingene som ble foretatt i ukene, månedene og året etter er det svært viktig å få evaluert for å se om kulturendringene som kreves ble gjennomført, av hensyn til f.eks. ansatte som gjorde et svært krevende arbeid. Avslutningsvis må det sies at uttalelsene som gis i media av den ansvarlige gransker når vedkommende konfronteres med spørsmålet om habilitet, metodikk og tema for internevalueringen ikke nødvendigvis gir et oppløftende bilde av at behovet for nødvendige kulturendringer og fokus på ledelse er erkjent. Det siste er statsrådens ansvar.