Svar
Grete Faremo: Jeg vurderte meg som habil ved konstitueringen av Tor Saglie som departementsråd. Da det senere, i forbindelse med at det skal utnevnes ny, fast departementsråd, ble stilt spørsmål om habilitet, valgte jeg å be Lovavdelingen om en vurdering av min habilitet i denne saken. Lovavdelingens vurdering følger vedlagt.
Justis- og beredskapsdepartementet har et stort og til dels ulikeartet ansvarsområde. Departementet skal til enhver tid tiltrekke, velge ut og beholde de rette medarbeiderne på ulike nivåer, for å kunne utføre departementets oppgaver og å nå departementets mål. Derfor stiller departementet høye krav til faglig kompetanse og til ledererfaring og lederkompetanse der det er påkrevet. Hvilke oppgaver som skal løses vil naturligvis være avgjørende for hvilken kompetanse som kreves.
Vedlegg til svar:
Spørsmål om habilitet i sak om utnevning av departementsråd
Vi viser til henvendelse 3. september 2012, der det anmodes om en vurdering av justis- og beredskapsminister Grete Faremos habilitet i sak om tilsetting av ny departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet. Konstituert departementsråd Tor Saglie er blant søkerne til stillingen.
I henvendelsen har statsråd Faremo gitt følgende beskrivelse:
«Jeg har en relasjon til Tor Saglie gjennom hans kone, Tove Strand:
Strand og jeg satt i samme regjering i 1990-1992.
I 1997 gikk jeg ut av politikken, og ble invitert inn i et allerede etablert nettverk av ni kvinner, der samtlige hadde bakgrunn fra politikk og/eller næringsliv. Det avtales et møteprogram hvert semester, og deltakerne møter så langt de kan. Møter hadde opp mot en times varighet på kafé en gang i måneden. Ett vårlig møte fant sted i form av en middag. Formålet med møtene var særlig å diskutere faglige utfordringer vi hadde i våre respektive jobber.
I årene 2005-2009 var noen av disse møtene i private hjem, men aldri hos meg. Også møtene i desember ble gjennomført med middag.
Fra 2009 til i dag har jeg deltatt på i alle fall tre møter, siste gang i desember 2011. Da var jeg innom, men måtte gå etter kort tid. Strand var til stede i noen av disse møtene.
Strand og jeg har hatt følgende privat omgang hvor også våre ektefeller har vært med:
Jeg ble introdusert for Saglie først gang rundt år 2000. Da jeg i 2005 feiret 50 år, var hun og Saglie blant de ca. 80 inviterte gjestene. Året etter deltok min mann og jeg sammen med rundt 50 andre inviterte i Strands 60 årsfeiring.
Min mann og jeg omgås ikke Strand og Saglie privat i hverandres hjem. De siste fem årene har vi ved to anledninger vært i samme private selskap: En middag for mer enn fire år siden med 10-15 personer til stede, og sist i august 2010 i 60 årsfeiringen til en felles venn, der mer enn 70 gjester var til stede.
Saglie begynte i Justis- og beredskapsdepartementet i månedsskiftet januar/februar i år. Han ble som kjent konstituert som fungerende departementsråd 11. mai, og er således min nærmeste administrative medarbeider.»
Vurderingen nedenfor bygger på denne redegjørelsen.
Habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven kapittel II regulerer når en «offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak», jf. § 6 første ledd. Etter § 10 andre punktum gjelder ikke bestemmelsene i kapittel II for statsråder i egenskap av regjeringsmedlemmer. I stedet gjelder enkelte ulovfestede habilitetsprinsipper.
Departementsråder er embetsmenn som utnevnes av Kongen i statsråd. Justis- og beredskapsministeren vil derfor ha befatning med saken både som leder av departementet under departementets tilretteleggelse av grunnlaget for Kongens avgjørelse og som regjeringsmedlem under behandlingen av saken i statsråd. Siden de ulovfestede prinsippene om inhabilitet for statsråder som regjeringsmedlemmer ikke går lenger enn forvaltningslovens regler, holder vi oss i det følgende til justis- og beredskapsministerens habilitet som leder av Justis- og beredskapsdepartementet.
Relasjonen mellom statsråden og Saglie rammes ikke av noen av inhabilitetsgrunnene nevnt i forvaltningsloven § 6 første ledd. Spørsmålet blir dermed om det foreligger inhabilitet etter § 6 andre ledd, som lyder:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»
Vurderingen etter § 6 andre ledd må foretas konkret for den enkelte sak. Den vil kunne variere, avhengig av blant annet hva saken gjelder og dens betydning for partene i saken. Det må legges til grunn at avgjørelsen er av stor betydning for søkerne.
Den relasjonen mellom Faremo og Saglie som følger av deres nåværende posisjoner som henholdsvis justis- og beredskapsminister og konstituert departementsråd, medfører ikke i seg selv inhabilitet for statsråden. Spørsmålet er om det som for øvrig er opplyst om kontakt, medfører inhabilitet.
Det fremgår av statsråd Faremos redegjørelse at tilknytningen mellom statsråden og Saglie ut over den tjenestemessige tilknytningen i departementet går gjennom Saglies ektefelle, Tove Strand. En tilknytning til en parts ektefelle vil etter en nærmere vurdering kunne begrunne inhabilitet.
Ordlyden i forvaltningsloven § 6 andre ledd indikerer at det bare er nære personlige forhold som i seg selv fører til inhabilitet. I Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 299 tas det som utgangspunkt at det «må kreves nokså direkte og sterkt vennskap eller motsetningsforhold». Videre heter det at «[s]elv om sosial omgang og nær personlig samkvem kan føre til inhabilitet, må det være klart at det skal atskillig til». I Woxholth, Forvaltningsloven (5. utg. 2011) s. 182–183 heter det bl.a.:
«Med hensyn til vennskap må det normalt antas at et vanlig godt bekjentskap og samarbeid ikke leder til inhabilitet. Men saken stiller seg annerledes der det foreligger et spesielt godt personlig vennskapsforhold mellom tjenestemannen og en person som er involvert som søker e l.»
Det er videre antatt at bekjentskap som bygger på faglig eller profesjonell kontakt, normalt ikke fører til inhabilitet, jf. bl.a. Frihagen s. 233.
Det medfører ikke inhabilitet å ha vært medlem av samme regjering i perioden 1990–1992. Etter vårt skjønn vitner heller ikke de øvrige opplysningene i redegjørelsen om at Faremo og Strand har en «nær personlig tilknytning» som rammes av forvaltningsloven § 6 andre ledd. Redegjørelsen gir inntrykk av at de to har hatt relativt begrenset og sporadisk kontakt. Vi tilføyer her at spørsmålet om inhabilitet ikke nødvendigvis er en funksjon av hvor mange ganger man har møtt hverandre. Det kan også ha betydning hvordan kontakten er opplevd på det mer subjektive plan.
Samværet i privat sammenheng synes primært å være knyttet til deltagelse i et faglig nettverk eller i sammenkomster hos felles venner eller bekjente. Etter vårt skjønn gir heller ikke deltakelsen i enkelte fødselsdager med forholdsvis mange deltakere holdepunkter for å anta at det er en så nær tilknytning mellom statsråden på den ene siden og Strand og derigjennom Strands ektefelle på den annen side at statsråden er inhabil til å delta i besettelsen av stillingen som departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet.