Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1850 (2011-2012)
Innlevert: 31.08.2012
Sendt: 03.09.2012
Besvart: 11.09.2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): I hvilken grad benytter kommunale saksbehandlere kredittsjekk når de vurderer sine lånsøkere for husbanklån?

Begrunnelse

Husbanken skal gi mulighet for boliglån til de som ikke greier å skaffe seg boligfinansiering gjennom det private bankmarkedet. Dette er altså låntakere med høyere risiko for tap enn vanlig, og man burde være ekstra omhyggelig med kredittsjekk.
En grunn til at noen ikke får lån hos vanlige banker kan også være kravet til egenkapital som nylig er strammet inn.
Tall på kredittsjekk ønskes for landet generelt og for hver kommune, herunder hver bydel i Oslo. Kredittsjekkfrekvens bes angitt i antall og som prosentandel av totalen i hvert geografiske område.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg antar at siden Jørund Rytman i sitt spørsmål kun trekker fram kommunal saksbehandling, er det startlån han sikter til når han bruker begrepet ”husbanklån”. Startlån er den eneste av Husbankens låneordninger som forvaltes av landets kommuner.
Det er viktig at unge og vanskeligstilte med lav eller ingen egenkapital kan få muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet. Startlån er det viktigste virkemiddelet vi har for å hjelpe unge og vanskeligstilte inn på boligmarkedet og inn i egen eid bolig. Startlån skal gis til vanskeligstilte som normalt ikke vil få lån i privat bank. I 2011 ble det utbetalt over 6 milliarder kroner i startlån, og i de siste fem årene har nærmere 40.000 husstander kjøpt seg bolig ved hjelp av startlån.
Fra Husbanken får jeg opplyst at det ikke foreligger noen tallmessig oversikt over bruken av kredittsjekk i forbindelse med behandling av søknader om startlån.
Ved søknad om startlån fra kommunene skal lånsøkers økonomi vurderes. Det framkommer i retningslinjer som Husbanken har gitt til kommunene om søknadsbehandlingen. Med henvisning til finansavtaleloven heter det

“at kredittgiveren har plikt til å vurdere forbrukerens kredittverdighet på grunnlag av tilstrekkelige opplysninger innhentet hos forbrukeren og om nødvendig fra relevant database”.

Videre heter det at

“kommunen skal fraråde lånsøkeren å inngå en kredittavtale hvis det på avtaletidspunktet må antas at søkeren ikke har økonomisk evne til å betjene lånet. Søker skal alltid rådes fra å ta opp tilbudt lån når saksbehandlerens likviditetsberegning for søkeren viser manglende betjeningsevne. I tillegg bør låneopptak frarådes i tvilstilfeller”.

I retningslinjene heter det også:

”Dersom lånsøkers betalingsevne vurderes som klart utilstrekkelig til å betjene lånet, skal søknaden avslås.”

Selv om vi ikke har en komplett statistikk på kommunenes kredittsjekk, har vi en del kunnskap om hvordan kommunene arbeider med kredittvurdering. Husbanken foretar med jevne mellomrom evalueringer av kommunenes praksis knyttet til deres forvaltning og formidling av startlån. Funnene blir fulgt opp overfor kommunene i deres dialog med dem.
I 2011 ga kommunene 6.175 avslag på startlån, og av disse var det 3.543 som fikk avslag på grunn av dårlig betalingsevne. Et stort antall avslag på grunn av liten betalingsevne indikerer at kommunene foretar en grundig kredittvurdering. Små tap på startlån indikerer også at rutinene for søknadsbehandling følges opp.
For å vurdere søkers betalingsevne eller kredittverdighet er det viktig å foreta en bred analyse av søkers økonomiske situasjon, jf. ovenfor. Kunnskap om betalingsanmerkninger vil kunne utgjøre en del av dette, men samtidig kan ikke dette i seg selv diskvalifisere for et startlån dersom den framtidige økonomiske situasjon etter en helhetsvurdering vurderes som tilstrekkelig for å betjene lånet.
Husbanken samarbeider med Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) om et årlig felles skriv til bankene om startlån. Andelen startlån som var samfinansierte med private banker var i 2011 like under 50 prosent. Dette skrivet reflekterer en felles forståelse av hvordan banklån og startlån kan inngå i en finansieringspakke ved kjøp av bolig. FNO og Husbanken legger til grunn at bankene og kommunene har god kontakt og samarbeider i de enkelte lånesakene der boligkjøpet samfinansieres med grunnlån fra banken og startlån. Dette innebærer også kontakt når det gjelder kredittvurderingen av den enkelte søker.
Over 200 kommuner har inngått forvaltningsavtale med Lindorff, noe som innebærer at det er Lindorff som forestår forvaltningen av låneporteføljen. Disse kommunene har en tilleggsavtale med Lindorff om kredittsjekk slik at man lett kan få opplysninger fra Lindorff om eventuelle betalingsanmerkninger.
Veileder for kommunal saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering og tilpasning er for øvrig under revisjon, og Husbanken legger opp til at temaet betalingsanmerkninger og kredittvurdering generelt vil bli viet enda større oppmerksomhet i den nye versjonen enn hva tilfellet er i dag.