Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1866 (2011-2012)
Innlevert: 04.09.2012
Sendt: 04.09.2012
Besvart: 11.09.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil statsråden sørge for å fjerne begrensningene, som vanskeliggjør forskning på partnerdrap, slik at det skal kunne forskes mer på partnerdrap i Norge?

Begrunnelse

Partnerdrap utgjorde om lag en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009. Hensynet til domfeltes rett til vern om egne personsensitive opplysninger vektlegges i dag tyngre enn hensynet til økt kunnskap om partnerdrap. Slik kunnskap kan bidra til mer målrettede tiltak for å beskytte utsatte personer, og vil kunne føre til færre drap og tilfeller av vold og overgrep mot partnere.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Mange drap blir utført av noen som har eller har hatt en nær relasjon til offeret. I perioden 1991 til 2011 ble 172 personer drept av daværende eller tidligere partner. 152 av ofrene var kvinner, 20 var menn. Dette er en alvorlig situasjon.

Vi trenger bedre og mer forskningsbasert kunnskap om slike drap. Hensikten er å lære mer om risikofaktorer og gjennom dette utvikle tiltak som kan bidra til å forebygge nye drap. Forskning på dette feltet kan imidlertid være vanskelig å gjennomføre på grunn av hensynet til personvernet, som er en grunnleggende verdi i vårt samfunn. I den forbindelse vil jeg også understreke viktigheten av at vi har uavhengige instanser som nettopp skal vurdere etikk og personvern i forskningen. Jeg anser det derfor ikke aktuelt å begrense de forskningsetiske komiteenes virksomhet.

Selve kartleggingen av drapssakene, slik representanten Dahl viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, var tenkt gjennomført i form av to forskningsprosjekter. Det ene forskningsprosjektet skulle kartlegge samtlige saker med partnerdrap i perioden 1980 – 2008. Dette tilfredsstilte imidlertid ikke de krav som settes til databehandling av personopplysninger/helseopplysninger i helse- og personvernlovgivningen og ble derfor ikke gitt tillatelse.

Det andre forskningsprosjektet var i utgangspunktet en kvalitativ analyse av et utvalg drapssaker der gjerningspersonen er offerets nåværende eller tidligere partner:

Både Riksadvokaten og Rådet for taushetsplikt og forskning har gitt tilgang til taushetsbelagte opplysninger for bruk i dette forskningsprosjektet. Den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus godkjente prosjektet under forutsetning av at de domfelte gjerningspersonene samtykket i at opplysningene kunne benyttes i forskningsøyemed. Svært få av de domfelte gjerningspersonene ville imidlertid gi samtykke til bruk av de taushetsbelagte opplysningene som omhandler dem. Forskeren ba da om å få gjennomføre forskningen uten samtykke fra domfelte, men mottok avslag fra de etiske komiteene. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) anførte imidlertid at krav om samtykke kunne fravikes dersom prosjektet ble utvidet og gitt større forskningsmessig tyngde enn det som opprinnelig var planlagt.

For å imøtekomme NEMs krav om å gjøre prosjektet forskningsmessig tyngre, bevilget Justis- og beredskapsdepartementet i desember 2010, midler til utarbeidelse av en systematisk litteraturgjennomgang om forskningsbasert kunnskap om partnerdrap. Rapporten ble oversendt departementet i juli 2011 og dannet grunnlag for en fornyet og utvidet søknad, som ble oversendt REK våren 2012. REK avslo søknaden 30. august 2012 med fortsatt begrunnelse i manglende samtykke. Klage på vedtaket er sendt NEM og vil bli behandlet i løpet av høsten 2012.

Jeg er selvfølgelig ikke tilfreds med at forskningsprosjektet stopper opp. Nå må vi imidlertid avvente den endelige vurderingen fra NEM. Dersom NEM skulle komme til å opprettholde det vedtaket som er fattet av REK og fastholde at samtykke fra domfelte må innhentes, vil jeg foreta en fornyet vurdering av hvordan denne kunnskapen skal kunne skaffes til veie.