Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1869 (2011-2012)
Innlevert: 04.09.2012
Sendt: 05.09.2012
Besvart: 12.09.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden redegjøre for hvilken strategi departementet har for å sikre tilstrekkelig kompetanseheving innenfor tegnspråk i skole og barnehage, og vil statsråden bidra til at det snarest blir opprettet videreutdanningstilbud inntil 60 studiepoeng i tegnspråk?

Begrunnelse

Undertegnede viser til behovet for kompetanseheving innenfor tegnspråk i barnehage og skole. Selv om det i dag kun er påkrevet 30 studiepoeng for å undervise i og på tegnspråk, sier det seg selv at dette ikke er nok for å kunne beherske et språk – som endog er et offisielt språk i Norge. For mange tilsatte i disse institusjonene er deltidsutdanning innenfor faget den mest hensiktsmessige måten å få økt sin kompetanse på.
Undertegnede er kjent med at det har vært vanskelig å få til gode deltids-tilbud for dem som ønsker å øke sin kompetanse inntil 60 studiepoeng i tegnspråk-faget. Dette gjelder både tilbud i Sør-Trøndelag og Hordaland, som begge har måttet avlyse studietilbud grunnet lave søkertall.
Det burde være et mål både å øke antallet søkere til kompetansehevende studier innen tegnspråk, men ikke minst er det viktig å sikre at de som søker faktisk får muligheten til å gjennomføre studiene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg vil ta utgangspunktet i opplæringslovens bestemmelser hvor det fremgår at opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Elever som har tegnspråk som førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring i og på tegnspråk. På tilsvarende måte reguleres retten til spesialpedagogisk hjelp i opplæringsloven også for barnehagebarn. Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. I tillegg kan barn under opplæringspliktig alder og elever ha rett til å lære seg tegnspråk etter retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er kommune og fylkeskommune som har ansvaret for at barn og elever får oppfylt sine rettigheter og å vurdere kjøp av videreutdanningstilbud. For at disse rettighetene skal bli oppfylt er det avgjørende at det finnes og utvikles kompetanse i tegnspråk hos ansatte i skoler og barnehager når det er behov for det.
I henhold til Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap, skal Statped og universiteter og høyskoler inngå i et samarbeid gjennom partnerskapsavtaler. Dette vil kunne være en del av et utviklingsarbeid som bidrar til økt kompetanse innenfor spesialpedagogiske utdanninger herunder på tegnspråkområdet. Departementet vil også tråd med meldingen i nær framtid oppnevne en ekspertgruppe som skal gi råd om fremtidig utdanning på det spesialpedagogiske området, og hvordan de bør innrettes og dimensjoneres i årene som kommer for at samfunnets behov skal dekkes. Dette arbeidet vil gi viktige innspill for å sikre tilstrekkelig kompetanseheving der det er behov for dette.
Gjennom behandlingen av regjeringens språkmelding, St.meld. nr. 35 (2007-2008), ble norsk tegnspråk offisielt anerkjent som et fullverdig språk. Med dette er tegnspråk et særskilt minoritetsspråk som det offentlige har et ansvar for å styrke og utvikle. I forbindelse med språkmeldingen fikk Språkrådet et utvidet og helhetlig språkpolitisk arbeids- og ansvarsområde, et ansvar som også vil omfatte norsk tegnspråk. Språkrådet vil derfor være en samarbeidspart for Statped i arbeidet med å ivareta de språkpolitiske hensyn når det gjelder tegnspråket.
Det er i dag etablert bachelortilbud og tilbud om årsenheter (60 studiepoeng) i tegnspråk og tolking ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sør-Trøndelag. I tillegg gis det et tilbud om bachelorutdanning innenfor dette feltet ved Høgskolen i Bergen. Tall fra Samordna opptak viser at det er stabil god søkning til disse utdanningene. Utlyste tilbud synes dermed å være tilstrekkelig for den reelle etterspørselen fra søkergruppens side.
Institusjonene har frihet til selv å bestemme hvilke studieprogrammer som skal tilbys. Dette gir institusjonene fleksibilitet til å utvikle programmer som er tilpasset samfunnets behov for kompetanse. Departementet har allikevel satt aktivitetskrav for å sikre kapasiteten ved enkelte utdanninger. Det gjelder blant annet bachelorutdanningene i tegnspråk ved Høgskolene i Bergen og i Sør-Trøndelag. Det er ikke stilt tilsvarende aktivitetskrav til tegnspråkutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er viktig at det er god dialog mellom arbeidsliv og høyere utdanning, med sikte på å legge til rette for særskilte tilrettelagte videreutdanningstilbud som arbeidslivet kan ha behov for å kjøpe. Departementet har pålagt institusjonene å opprette Råd for samarbeid for arbeidslivet (RSA) blant annet for å sikre at det finnes gode arenaer for slik dialog.
Jeg har tillit til at universitetene og høyskolene vurderer sin studieportefølje i lys av kompetansebehovene knyttet til ulike fagfelt innenfor samfunns- og arbeidsliv. I dette tilfellet behovet for utdanning i tegnspråk.