Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1870 (2011-2012)
Innlevert: 04.09.2012
Sendt: 05.09.2012
Besvart: 12.09.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at vi får dekket behovet for helsefagarbeidere?

Begrunnelse

Dersom rekrutteringen ikke tar seg opp vil vi i 2035 mangle mellom 45000 og 57000 helsefagarbeider, i følge tall fra SSB. Mange av de nåværende helsefagarbeiderne vil pensjonere seg, og rekrutteringen i dag er for dårlig til å erstatte de nåværende helsefagarbeiderne. Av de flere tusen unge som begynner på helsefag er det kun mellom 300 og 400 som vil begynne å jobbe som helsefagarbeider etter endt utdanning, viser en ny forskningsrapport fra NIFU. Fortsetter trenden vil bare ti prosent av rekrutteringsbehovet bli dekket i årene som kommer. Regjeringen har satt i gang kampanjer for å rekruttere flere, men dette er ikke nok. Det største frafallet skjer i forbindelse med at elever velger å ta påbygg istedenfor læreperiode og fagbrev. Det kan se ut til at fagbrevet har for lav status i helsesektoren.
For å være kvalifisert til utdanning ved høyskoler og universitet kreves allmenn studiekompetanse. Dette gjør det vanskelig for elever som ønsker seg sykepleierutdanning å fullføre læretiden, fordi de må ta allmenn påbygning før de er kvalifisert til utdanningen.
En endring som gjør at helsefagarbeidere med godkjent fagbrev kan bli kvalifisert til sykepleierutdanningen gjennom en opptaksprøve, vil kunne gjøre at flere velger yrkesfaglig retning innenfor helse og sosial, og fullfører praksisperioden.
Slik vil yrkesfaglinjen bli mer populær, og anerkjent blant elevene. Dette kan ha innvirkninger på karaktersnittet og anerkjennelsen av yrket helsefagarbeider. Det er også viktig å ha praksisperioder de to første årene, slik at det blir lettere å kombinere teorien med praksisen, som vil bidra til å løfte elevenes motivasjon.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen hvor problemstillinger knyttet til rekruttering av helsefagarbeidere blir tatt opp.
Jeg er enig i at behovet for faglærte i kommunehelsetjenesten vil øke i årene som kommer. Dette er en bekymring som Regjeringen tar alvorlig. Mange av de problemstillingene som Eriksen peker på er imidlertid tatt opp i Meld. St. 13 (2011- 2012) om utdanning for velferd, samspill i praksis. Denne meldingen ble lagt fram for Stortinget i vårsesjonen 2012.
Flere av de tiltakene som ble varslet i denne meldingen er allerede iverksatt. Jeg håper at bedre og tilpasset veiledning vil føre til at elevene tar de rette valgene, og at det blir bedre samsvar mellom utdanningsvalg og samfunnets behov for kompetanse. I den sammenheng vil jeg nevne at departementet har opprettet ”Enhet for karriereveiledning” knyttet til VOX. Denne enheten skal arbeide for en bedre og kvalitetssikret rådgiving til elever og studenter slik at de kan ta informerte valg.
Jeg er også enig i at kontakt med arbeidslivet på et tidlig tidspunkt i utdanningen er viktig for en praktisk og relevant opplæring. Planlagt og strukturert opplæring og erfaring tidlig i opplæringsløpet kan bidra til økt motivasjon for yrket. På denne måten vil elevene få mulighet til å skaffe seg tidlig arbeidserfaring innenfor det yrket de utdanner seg til, samtidig som det tar dem videre i utdanningssystemet. For å motivere flere unge til å fullføre fagopplæringen vil regjeringen innføre en vekslingsmodell som innebærer at elevene får kontakt med yrkeslivet på et tidlig tidspunkt, samtidig som de får relevant erfaring ved at opplæring i skole og bedrift knyttes tett sammen, jf. Meld. St. 13 (2011- 2012).
Det er også lagt til rette for at elevene kan ha lengre perioder med praksis fra arbeidslivet i løpet av de to første årene i videregående opplæring gjennom faget prosjekt til fordypning (PTF). Denne muligheten ble iverksatt med innføring av Kunnskapsløftet. Evaluering av PTF har blant annet vist at faget er viktig for bedriftene i rekruttering av lærlinger.
For å fylle framtidig behov for arbeidskraft bør kommunene på sin side ha strategier som kan motivere flere unge til å velge fagbrev som helsefagarbeider framfor studiekompetanse. Som Eriksen påpeker er det mange som begynner på utdanningsprogram for helse- og sosialfag, men få som avlegger fagprøve som helsefagarbeider. En rapport fra NIFU viser imidlertid til det faktum at mange av elevene allerede har planlagt å ta påbygning til generell studiekompetanse når de starter i videregående opplæring. Det kan derfor ikke ses på som et omvalg, men som en planlagt vei til høyere utdanning. Som grunn til dette valget oppgir elvene at de ikke tror de vil få et arbeid de ønsker uten høyere utdanning. Dessverre er det mange som stryker i dette påbygningsåret. Disse elevene står dermed både uten fagbrev og uten generell studiekompetanse.
I forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet vil Regjeringen legge fram en ny stortingsmelding våren 2013 som blant annet vil drøfte problemstillinger knyttet til opplæringsstruktur innenfor videregående opplæring.
For å vise utviklingsmuligheter for fagarbeidere vil den nye fagskolen også kunne bli en synlig karrierevei for helsefagarbeidere. Som det står i Meld. St. 13 (2011- 2012) skal denne muligheten tydeliggjøres for dem som er eller vil bli helsefagarbeidere.
Regjeringen planlegger også å etablere en Y-vei for helsefagarbeidere. Det innebærer at de som oppnår fagbrev skal ha mulighet til å gå videre i høyere utdanning innenfor helse- og sosialfagområdet. Dette er ikke et ledd i at ”alle” skal ta høyere utdanning, men vissheten om at dette er en mulighet dersom man ønsker det. Dette vil sannsynligvis gjøre at flere gjennomfører videregående opplæring med fagbrev som mål. På den måten vil elevene kunne oppnå både yrkeskompetanse og muligheten til å søke seg høyere utdanning innen samme fagområde, uten å måtte gjennomføre påbygging til generell studiekompetanse.
Jeg vil også vise til den muligheten voksne ufaglærte har til å melde seg opp til fagprøve som praksiskandidat. Dette betinger imidlertid at kandidatene kan vise til at de har arbeidet som ufaglært innenfor helse- og sosialtjenesten i minst fem år. I den sammenheng viser jeg også til Meld. St. 13 (2011- 2012) hvor Regjeringen foreslo å vurdere å endre kravene som ligger til grunn for praksiskandidatordningen. Disse vurderingene vil vi selvsagt gjøre i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi er også i ferd med å utvikle nye nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring.