Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1872 (2011-2012)
Innlevert: 04.09.2012
Sendt: 05.09.2012
Besvart: 11.09.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Skatteavtalen mellom Norge og Kypros er ikke på OECD mønsteravtalelest.
Vil finansdepartementet endre praksis slik at feilaktig trukket forskuddsskatt blir etterjustert?

Begrunnelse

Fordi skatteavtalen mellom Norge og Kypros ikke er på OECD mønsteravtalelest, inneholder den ikke den såkalte utslagsregelen (jf. OECD mønsteravtale art. 4.2) som omhandler begrepet ”skattemessig bosted”. Begrepet ”skattemessig bosted” ble innført i skatteloven § 2-1 i 2004. Denne definisjonen i skatteloven § 2-1 er ikke omtalt i skatteavtalen mellom Norge og Kypros.
Konsekvensen av ordlyden i skatteloven § 2-1 er at emigranter fra Norge til Kypros er skattepliktige til Norge i inntil 1460 dager etter faktisk emigrasjonstidspunkt. Samtidig er immigranter til Kypros iht. kypriotisk internrett / internasjonal skatterett, skattepliktige til Kypros/tilflytningslandet etter 183 dager.
Kreditmetoden i OECD mønsteravtalen ville ha avhjulpet en slik dobbelbeskatningssituasjon.
Det påpekes spesielt at problemstillingen gjelder emigranter til andre jurisdiksjoner innen EØS /EU, altså personer som ikke har fast bosted i Norge.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Artikkel 4 slik den i dag er utformet i OECDs mønsterskatteavtale, ble første gang tatt inn i mønsteravtalen av 1963. Skatteavtaler som ble forhandlet før den tid inneholdt vanligvis ingen bestemmelser som medførte dobbelt skatteavtalebosted. Slik er da også løsningen i Norges skatteavtale med Kypros som er fra 1955, og som er en videreføring av Norges skatteavtale med Storbritannia fra 1951.

Når en person som er skattemessig bosatt i Norge etter norske interne regler også blir skattemessig bosatt i Kypros etter de interne kypriotiske skattereglene, oppstår det dobbelt internrettslig bosted. Skatteavtalen mellom Norge og Kypros er imidlertid utformet slik at det ikke oppstår dobbelt skattemessig bosted etter avtalen. Avtalens utforming med hensyn til bosted medfører tvert imot at en person ikke kan anses som bosatt verken i Norge eller i Kypros etter skatteavtalen når vedkommende er internrettslig bosatt i begge land.

Du nevner at kreditmetoden i OECDs mønsteravtale ville avhjulpet en slik dobbeltbeskatning som oppstår fordi begge land skattlegger etter sine interne regler. Formålet med en skatteavtale er nettopp å unngå og å avbøte dobbeltbeskatning. Skatteavtalen mellom Norge og Kypros inneholder derfor naturlig nok regler om dette. Denne avtalens regler om dobbeltbeskatning bygger på et kreditprinsipp, om enn utformet noe annerledes enn kreditregelen i OECDs mønsteravtale.

Kreditregelen i skatteavtalen mellom Norge og Kypros er utformet på en slik måte at dobbeltbeskatningen unngås for personer som er bosatt i Norge eller i Kypros etter avtalen. Avtalens bestemmelse om unngåelse av dobbeltbeskatning er imidlertid ikke knyttet til hvor en skattyter etter avtalen er bosatt, men hvor den dobbeltbeskattede inntekten har sin kilde. Hvert av landene skal gi fradrag for skatt betalt i den annen stat på inntekter som har sin kilde i den annen stat. Uansett hvilken bostedsmessig tilknytning en person har etter skatteavtalen mellom Norge og Kypros, vil vedkommende derfor ikke bli utsatt for dobbeltbeskatning dersom begge land anvender skatteavtalen korrekt.

Unngåelse av dobbeltbeskatning av pensjon som utbetales fra Norge til en person som er skattemessig bosatt etter intern rett både i Norge og i Kypros er egnet som et eksempel på hvordan kreditregelen i skatteavtalen mellom Norge og Kypros fungerer. Fordi en slik inntekt har sin kilde i Norge, er det Kypros som etter avtalen er pliktig til å avbøte en eventuell dobbeltbeskatning og gi fradrag for den skatt som er betalt i Norge. Det anses ikke som dobbeltbeskatning dersom Kypros eventuelt ikke skattlegger pensjon fra Norge og det derfor ikke blir noe kypriotisk skatt som den norske skatten kan fradras i.

Så langt jeg er kjent med blir skatteavtalen mellom Norge og Kypros anvendt korrekt av norske ligningsmyndigheter med hensyn til å avhjelpe dobbeltbeskatning. Det er derfor ikke behov for å endre norsk praksis for så vidt gjelder anvendelsen av kreditreglene i denne skatteavtalen.

Avslutningsvis vil jeg nevne at når det gjelder beskrivelsen av norsk intern rett, er det ikke korrekt at begrepet ”skattemessig bosted” ble innført i skatteloven § 2-1 først i 2004. ”Skattemessig bosted” er et gammelt og velbrukt skatterettslig begrep som fantes i skatteloven også før 2004, samt i den gamle skatteloven av 1911 som gjaldt fram til 1999.