Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1878 (2011-2012)
Innlevert: 05.09.2012
Sendt: 05.09.2012
Besvart: 10.09.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): I 2011 ble det innført nye regler i finansbransjen for å dempe bonusdelen av samlet lønn. I "E24" refereres det til flere som kjenner bransjen godt og som mener at de nye reglene er lite gjennomtenkt og "mislykket". I stedet ser de det som ønskelig at bonuser kan trekkes tilbake over flere år, såkalte "claw backs".
Hvordan vurderer finansministeren effekten av de nye reglene?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Etter den internasjonale finanskrisen ble det enighet på G-20 nivå om å styrke reguleringen av finanssektoren. En av lærdommene fra krisen var at uheldige godtgjøringsstrukturer bør motvirkes gjennom krav til hvordan godtgjørelse til ansatte i finansforetak utformes. I EU ble dette fulgt opp gjennom først to anbefalinger, og deretter krav til nasjonalt regelverk i det såkalte CRD-III direktivet, som ble vedtatt i oktober 2010.

CRD-III direktivet er tatt inn i EØS-avtalen. Norske myndigheter har innført nye regler i tråd med de nye kravene til nasjonale regler om godtgjørelse, jf. lovvedtak i Stortinget 14. juni 2010, forskrift fastsatt av Finansdepartementet 1. desember 2010 og rundskriv fra Finanstilsynet 21. februar 2011. De nye reglene skal motvirke at det gis insentiver til kortsiktig profitt og for høy risiko på lang sikt, og dermed fremme god risikostyring og finansiell stabilitet. Det skal være balanse mellom variabel og fast godtgjørelse. Det er også krav om at det skal være adgang til å redusere variabel godtgjørelse i ettertid (såkalt ”clawback”) dersom bl.a. resultatutvikling tilsier det. Reglene setter ikke grenser for samlet nivå på godtgjørelsen(sum av variabel og fast godtgjørelse).

Jeg sa følgende da forslaget til lovregler ble fremmet i april 2010:

”Godtgjørelsesordninger som har motivert de ansatte i finansielle foretak til å ta høy risiko på foretakenes vegne, blir ofte nevnt som en viktig faktor i oppbyggingen til den internasjonale finanskrisen. Krisen viste hvordan jaget etter kortsiktig profitt påførte finansforetakene og finanssystemet høy langsiktig risiko. Selv om godtgjørelsene i den norske finanssektoren er langt mer moderate og fornuftige enn mye av det vi har sett eksempler på utenlands, er det viktig at vi nå får på plass lovhjemler som gir oss mulighet til å regulere godtgjørelsesordningene i norske finansforetak.”

(Pressemelding fra Finansdepartementet 30. april 2010)

Finanstilsynet følger med på utviklingen i godtgjørelsesordninger i finansbransjen. En samlet europeisk undersøkelse gjennomføres i høst i regi av Det europeiske banktilsynet (EBA).