Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1888 (2011-2012)
Innlevert: 06.09.2012
Sendt: 06.09.2012
Besvart: 17.09.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En person fikk i april 2010 beskjed om at han hadde fått for mye utbetalt barnetillegg fra Nav. Begrunnelsen var en økning i samboers inntekt. Inntektskontroll ble varslet 13.04.10. Personen tok straks kontakt med Nav for oppklaring og fikk inntrykk av at alt var i orden. Han reagerte derfor ikke da utbetalingen fra Nav ikke ble redusert. Ubeskåret utbetaling fortsatte frem til mai 2011. Han har fått krav om tilbakebetaling til juni 2011.
Burde ikke Nav ha sørget for korrekt utbetaling fra januar 2010?

Begrunnelse

Denne personen har fått utbetalt for mye barnetillegg til sin uførepensjon fordi hans samboer fikk økt inntekt i 2008. Feilutbetalingen skal ha foregått fra 1. januar 2008 frem til juni 2011. Dette ble oppdaget ved en inntektskontroll i januar 2010. 13.04.10 fikk mannen beskjed om forholdet. Han tok umiddelbart kontakt med Nav og leverte ligningsdokumenter for 2009 slik han ble bedt om, for seg selv og sin samboer. Han hevder at han deretter fikk beskjed om at alt var i orden. Han fikk ingen informasjon eller veiledning om fortsatt saksgang på dette tidspunktet og slo seg til ro med at saken var i orden. Nav tok heller ikke initiativ til å endre utbetaling av barnetillegget. Det oppfattes derfor som svært urimelig at Nav nå krever tilbakebetalt store deler av det for meget utbetalte barnetillegget helt frem til juni 2011 til tross for at Nav allerede i januar 2010 var klar over at tillegget var for høyt og kunne ha sørget for at dette ble korrigert. For perioden 01.04.10 til 31.05.11 innrømmer Nav en viss "skylddeling" og reduserer kravet om tilbakebetaling noe. Det hevdes imidlertid at mannen burde ha forstått at samboerens inntektsøkning i 2008 skulle føre til lavere barnetillegg og opplyst Nav om dette.
Imidlertid har mannen og hans samboer ført opp i ligningen fradrag på grunn av et av barnas sykdom som ikke er blitt godtatt. Dette har bidratt til at de var i god tro om skattepliktig inntekts størrelse. Uansett bør Navs plikt til å informere og sørge for riktig ytelse veie sterkt. Regelverket er komplisert, ekspertisen finnes hos Nav og å la det gå over ett år med feilutbetaling etter at Nav er kjent med feilen er ikke akseptabelt. Feilutbetalt beløp etter januar 2010 bør derfor belastes Nav og kan ikke skyldes mannens uaktsomhet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I styringen av Arbeids- og velferdsetaten legger jeg vekt på kvalitet i ytelsesforvaltningen. Dette innebærer at ytelser skal være korrekt beregnet og utbetalt. Gjennom etatens forbedrede kontroller og kontrollrutiner og gjennom arbeidet med etablering av et omfattende kvalitetssystem, samt arbeidet med å få på plass målinger av kvalitet, reduseres risiko for feilutbetalinger og unødig saksbehandling knyttet til tilbakekreving. Arbeidet med forbedringer av kvaliteten i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten er noe jeg følger nøye.
Jeg kjenner ikke til enkeltsaken representanten henviser til, og jeg kan derfor ikke kommentere denne særskilt. På generelt grunnlag kan det opplyses at forsørgingstillegg for barn innvilges som et tillegg til uførepensjonister som forsørger barn under 18 år. Størrelsen på forsørgingstillegget avhenger av familiens samlede inntekter. Ved endring i familiens inntekter plikter mottakere av tillegget straks å melde fra til Arbeids- og velferdsetaten, slik at inntektsendringen kan tas hensyn til i behovsprøvingen og ny beregning kan fastsettes.
Året etter at forsørgingstillegg er utbetalt gjennomføres det inntektskontroll mot registrerte ligningsopplysninger fra avsluttet ligningsår. Dersom bruker ikke melder fra om inntektsendringer som påvirker behovsprøvingen av tillegget, kan det derfor gå lang tid fra tidspunktet inntektsgrensen overskrides og frem til tilfellet oppdages.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de etterstreber å bringe feilutbetalingssaker i orden umiddelbart etter at det er kjent at bruker har overskredet en inntektsgrense som kan resultere i en endring av det behovsprøvde forsørgingstillegget. Etter innføring av nytt saksbehandlingssystem på pensjonsområdet i 2009 har det vært utfordringer knyttet til gjennomføring av inntektskontroll for årene 2008 til 2010. Dette har medført at inntektskontroller for denne perioden har blitt gjennomført senere enn planlagt ifølge opplysninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Feilutbetalinger kan skyldes feil både på Arbeids- og velferdsetatens og mottakerens hånd. Når en feilutbetaling har funnet sted, krever lovgivningen at Arbeids- og velferdsetaten foretar en individuell vurdering av mottakers aktsomhet. I denne saken kan det se ut til at etaten har begrenset tilbakebetalingskravet for deler av feilutbetalingsperioden. Dette er i henhold til den skjønnsmessige vurdering som folketrygdlovens regler legger opp til for ytelser som er mottatt i aktsom god tro.
I spørsmålet fra representanten fremkommer det at det i dette tilfellet tok lang tid fra inntektskontrollen avdekket inntektsoverskridelsen og til bruker ble informert og deretter ytterligere tid før vedtak ble fattet. Det fremkommer også at bruker opplevde at saken var i orden når han leverte etterspurt dokumentasjon til Arbeids- og velferdsetaten. Det er uheldig at Arbeids- og velferdsetaten i enkelte tilfeller bruker lang tid på å behandle tilbakekrevingssaker. Ut fra de foreliggende opplysninger kan det virke som om korrekt utbetaling i denne saken burde vært foretatt fra tidlig i 2010, men jeg kjenner som nevnt ikke til om det kan være andre forhold som forklarer dette. Det er videre uheldig hvis brukeren har opplevd at det er gitt misvisende informasjon i dialogen med etaten.