Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1896 (2011-2012)
Innlevert: 07.09.2012
Sendt: 10.09.2012
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 14.09.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Kan ministeren redegjøre for fremdriften av utbyggingen av nødnettet, og samtidig garantere at ferdig utbygd nødnett vil tilfredsstille de beskrivelser og krav til kvalitet og flatedekning (79 pst.) som Stortinget har forutsatt, blant annet gjennom behandling av Prop. 100S (2010-1011), og som er nedfelt i nødnettkontrakten?

Begrunnelse

Nødnettet er en sentral brikke i jobben med å få Norges beredskapsevne på fote. Prosjektet er allerede vesentlig forsinket og mye dyrere, enn opprinnelig forutsatt. Den siste tidens medieoppslag har gitt ny uvisshet om utbyggingen av nødnettet.
Både helsedirektør, representanter for brannvesenet og politiet har uttalt at kvaliteten på leveransen ikke er tilfredsstillende. IKT-Norge henviser til informasjon om at Norge skal ha valgt en annen TETRA-standard enn resten av Europa, med TEDS, og at Direktoratet for Nødkommunikasjon ikke er villig til å ta i mot innspill underveis. Samtidig sier direktøren i Direktoratet for nødkommunikasjon at dette ikke stemmer, og at kvalitet og teknologi på valgte nødnett stemmer overens med den informasjon Stortinget har fått tidligere.
Dette fremstår både forvirrende og underlig for Høyre, som var i den forståelsen av at valg av nødnett-teknologi skulle være av samme standard som våre naboland. Nå ser det ut til at Sverige bruker en helt annen standard av TETRA, ref.
Aftenposten 06.september 2012.
Høyre er bekymret for om utbyggingen av Nødnettet er valgt på uriktige opplysninger. Vi er også urolige for om den videre prosessen er best mulig planlagt. For Høyre er det avgjørende at dette systemet, som er grunnmuren i beredskapen er det beste for å sikre liv og helse. En redusert dekningsgrad vil kunne være forskjellen på liv og død.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Nødnett skal bygges som besluttet av Stortinget. Prop. 100 S (2010-2011) sier at det ved landsdekkende utbygging er en målsetting at Nødnett skal dekke 79 % av landarealet og nær 100 % av befolkningen. Det skal være dekning langs alle europaveier, riksveier og fylkesveier samt i byer og tettsteder, også i stor grad innendørs. Dette ligger til grunn for arbeidet med å rulle ut Nødnett i hele landet.
Dagens Nødnett baserer seg på løsninger som ble spesifisert, fremforhandlet og godkjent av de tre nødetatene, med involvering av respektive direktorater og departementer. Nødnett er den viktigste satsingen på kritisk infrastruktur og et helt nødvendig verktøy for nødetatene. Jeg er derfor opptatt av at etatene skal få det de har bestilt.
Første byggetrinn, området rundt Oslofjorden, ble overlevert fra den opprinnelige leverandøren med en forsinkelse på om lag tre år. I tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling og regjeringen og komiteens føringer, se Prop. 100 S (2010-2011) og Innst. 371 S (2010-2011), er utbyggingstiden forlenget til 42 måneder for å redusere risikoen for prosjektgjennomføringen. Det er lagt robuste planer for landsdekkende utbygging og Nødnett skal være ferdig utbygd innen utgangen av 2015.
Å etablere dekning i et mobilradionett er som å bygge et puslespill der brikkenes form og størrelse endrer seg avhengig av stedet de blir lagt. Erfaringen fra trinn 1 viste at det tok svært lang tid å få på plass de siste basestasjonene, slik som forutsatt Prop. 100 S (2010-2011). I trinn 2 har man derfor valgt å først bygge et nett med sammenhengende god dekning i befolkede områder. Dette medfører at nødnettet kan tas i bruk i et politidistrikt selv om ikke alle basestasjoner er bygget, så lenge Nødnettet gir bedre dekning og funksjonalitet enn de gamle sambandene. Tilleggsdekning etableres etter hvert på bakgrunn av målinger i nettet og erfaringer fra bruk. Om måling eller erfaring fra bruk viser seg at det skal bygges ytterligere dekning, vil kan dette gjøres uten at det hindrer framdrift i utbyggingen av andre områder.
I forbindelse med oppstarten av byggetrinn 2 er det også tatt andre grep for å øke kvaliteten og forutsigbarheten i Nødnett-prosjektet. Blant annet styrkes hele nettet, ved at kapasiteten økes. Styrkingen er basert på erfaringene fra drift av Nødnett.
I tråd med Stortingets beslutning er vårt Nødnett basert på den samme tekniske standard som mange andre europeiske land, deriblant Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Nederland. Norge og Sverige har for øvrig påbegynt et prosjekt som gjør det mulig for tjenestemenn i nødetatene i de to land å bruke sine Nødnettradioer i begge land. Det finnes tekniske og regulatoriske hindringer som man må overkomme, men dette er likevel bare mulig fordi vi har samme sambandsteknologi.
Datahastighet i et TETRA-nett er en utfordring. TETRA er konstruert for å gi våre tjenestemenn adgang til å føre sikre og krypterte samtaler i grupper, innenfor, og på tvers av etatsgrensene. TETRA-standarden har i utgangspunktet meget begrenset kapasitet til å føre frem høyhastighets data. Det er nå utviklet en tilleggs standard til TETRA som heter TEDS. Dette kommer i tillegg til standard TETRA-funksjonalitet. Norge bygger ut vårt Nødnett med TEDS, noe som gir våre etater adgang til å føre frem en ikke ubetydelig mengde datatrafikk via det norske Nødnettet.