Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1899 (2011-2012)
Innlevert: 07.09.2012
Sendt: 10.09.2012
Besvart: 19.09.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Som følge av åpningen av den nordlige sjørute kan vi stå foran store endringer av transportkorridorer på Nordkalotten. Økt mineralproduksjon fremover i nord Sverige og Finnland vil kreve økt transportkapasitet for å nå markedet. Dagens kapasitet på Ofotbanen vil ikke kunne tilfredsstille behovet for økt transportmengde, som følge av økt malmproduksjon.
Hvordan vil statsråden bidra til å få på plass dobbeltspor på Ofotbanen tidsnok til å møte det betydelige økte transportbehov?

Begrunnelse

I sitt forslag til statsbudsjett fremmer den svenske regjering forslag om betydelig økt satsing på vei og jernbane i nord Sverige, herunder også Ofotbanens trase på svensk side. De svenske og finske planer for økt mineralproduksjon i nord er godt kjent, og vil stille økte krav til effektive transportkorridorer på Nordkalotten. Narviks fortrinn som utskipingshavn for malmen fra Sverige over Ofotbanen er historisk godt kjent. Spørsmålet mange stiller seg i dag, er om Ofotbanens rolle for fremtiden kan bli utfordret som følge av manglende norsk evne til å beslutte satsing på kapasitetsøkning på Ofotbanen gjennom å få på plass en permanent løsning med dobbeltspor.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Narvik er en særlig viktig transitthavn for jernmalm fra Sverige og Finland. Malm- aktørene har økt sin produksjon og har planer om ytterligere økning. Dette medfører at Ofotbanen må forsterkes og utvides for å kunne ta i mot større transportmengder.

På kort sikt er det Luossavaara Kiirunavaara AB (LKAB) sin virksomhet i Kiruna som utfordrer Ofotbanens kapasitet. LKAB har økt sin produksjon i Kiruna, og i 2012 forventes 18 mill. tonn. LKAB ønsker å kjøre inntil 750 m lange tog. Dette stiller krav til lengre kryssingsspor. Videre vekst vil avhenge av markedsutvikling og verdens- økonomi, men fram til 2020 er LKABs prognose på opp mot 34 mill. tonn, noe som krever 17 lange togpar per døgn.

I tillegg har malmoperatøren Northland Resources AB (NRAB) fått tillatelse til å omlaste malm fra tog til båt på Narvikterminalen. NRAB har planer om å utvinne 4 millioner tonn malm per år, med inntil 4 malmtog per døgn. Dette medfører behov for å øke aksellasten på Fagerneslinja, som er den 2,5 km lange strekningen mellom Narvik stasjon (der togene tar av til LKABs anlegg) til Narvikterminalen. En økning til 30 tonn aksellast som er standarden ellers på banen, vil gi operatøren en mer effektiv malm- transport. Resten av Ofotbanen har denne standarden. NRAB planlegger å starte opp ny malmtransport fra 2013/2014. I forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2012 ble det bevilget 100 millioner kroner ekstra for å dekke Jernbaneverkets utgifter til forsterking av Fagerneslinja, mens NRAB selv dekker kostnadene med ombyggingen av Narvik godsterminal.

I løpet av de siste 10 år er det blitt investert i underkant av 500 mill. kr på Ofotbanen. I 2010 åpnet et forlenget Straumsnes kryssingsspor. Planlegging av forlenging av Bjørnfjell, Rombak og Narvik kryssingsstasjoner pågår, i tillegg til en effektiviserings- og moderniseringsplan for Narvikterminalen. Det er også på gang oppgradering av banestrømforsyning og fjernledning.

Forskjellige togslag med ulik hastighet bidrar til at kapasiteten på banen begrenses. På lengre sikt og med ytterligere vekstbehov vil det kunne bli behov for dobbeltspor på Ofotbanen. Jernbaneverket er i gang med å utrede dette. Utredningsarbeidet gjennom- føres i samarbeid med Trafikverket i Sverige.

Videre utvikling av Ofotbanen, inkl. behov for dobbeltspor, vil bli vurdert nærmere blant annet i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014-2023 som planlegges lagt fram våren 2013.