Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1898 (2011-2012)
Innlevert: 07.09.2012
Sendt: 10.09.2012
Besvart: 13.09.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Hva kan gjøres for å gi ungdommer med ganespalte et mer veldefinert pasientforløp slik at de får samme oppfølgingen som små barn med denne tilstanden?

Begrunnelse

Ifølge NRK står det 300 ungdommer på venteliste for å få utført ganespalteoperasjoner. Hvert år fødes det omlag 120 barn med ganespalte. Det kliniske bildet varierer en del. Noen tilfeller er mer omfattende enn andre. Generelt sett blir behandling for ganespalte regnet for å være tverrfaglig der flere legespesialiteter er inkludert i behandlingen, likeledes tannleger, kjevekirurger og logopeder. Barn må gjennom flere operasjoner. Man tar sikte på at behandlingen skal avsluttes i tenårene. Her i landet er behandlingen sentralisert til to sykehus som er Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus.
De kosmetiske sidene ved ganespalte er viktige for dem som har ganespalte. Barn og ungdom skal utvikle sin egen identitet. Det er belastende for barn og unge som er i en sårbar fase av livet sitt å vente i opp mot flere år på operative inngrep. Radardiagrammene fra Norsk Pasientregister i første tertial 2012 viser at ventelistene er blant de lengste for plastikkirurgi. Det er også fristbruddene.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg deler representanten Ropstads vurdering om at det er belastende for barn og unge som er i en sårbar fase av livet sitt å vente i opp mot flere år på operasjon for leppe-kjeve-gane-spalte. Jeg vil derfor gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide anbefalte tidsfrister og en nasjonal retningslinje for behandling av leppe-kjeve-gane-spalte hos barn og ungdom. Dette skal sikre at unge mennesker som har behov for denne type operasjoner får rimelige og forutsigbare tidsfrister.
Sykehusene har siden nyttår forberedt og planlagt for å øke kapasiteten for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. I revidert nasjonalbudsjett for 2012 fulgte Regjeringen opp med 50 millioner kroner slik at kapasitetsøkningen ikke skulle fortrenge andre pasientgrupper med behov for plastikkirurgi, for eksempel leppe-kjeveganepasientene.
Plastikkirurgi er et fag som krever mye operasjonsstuekapasitet og ofte mange spesialister, ikke bare plastikkirurger. Alle regionale helseforetak rapporterer at de som ledd i arbeidet med å øke kapasiteten innenfor brystkirurgi ser på plastikkirurgien som helhet. Jeg forventer derfor at bedre regionale planer for plastisk kirurgi vil føre til at tenåringer som trenger ansiktsoperasjon kan få disse innen de nye anbefalte fristene.