Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1906 (2011-2012)
Innlevert: 10.09.2012
Sendt: 10.09.2012
Besvart: 18.09.2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Ifølge media har Forsvarsdepartementet nå godkjent at hijab og en del andre religiøse hodeplagg kan brukes sammen med forsvarets uniform. I Politiet ble det vurdert at hijab i uniformen ikke var aktuelt av hensyn til nøytralitet uniformslikhet.
Hvorfor er ikke disse hensynene like viktige for Forsvaret?

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Forsvaret har i flere tiår tillatt ulike trosretninger å bruke symboler som de anser som strengt nødvendige i sin religionsutøvelse. Allerede 20. september 1988 ba Forsvarsdepartementet Forsvaret å endre uniformsreglementet, slik at det ble tillatt å bruke turban. Dette ble utvidet av departementet gjennom et direktiv i 1992 om nye bestemmelser for etniske minoriteter i Forsvaret, der også de andre store religionene fikk samme rettigheter. Under forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll utviklet departementet i 1998 en egen handlingsplan for økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn i Forsvaret, jf. Innst. S nr. 225 (1996–1997) til St.meld. nr. 17 (1996–1997) «Om innvandring og det flerkulturelle Norge».

Basert på departementets direktiv fra 1992, Forsvarets egne evalueringer og departementets handlingsplan fra 1998, utarbeidet Forsvaret i 2001 et nytt direktiv, der det framkom at bruk av såkalte ikke-diskutable religiøse symboler skulle tas inn i uniformsreglementet.

Forsvarssjefens beslutning av 28. juni 2012 om å presisere praktiseringen av uniformsreglementet er således ikke uttrykk for ny politikk, men en bekreftelse av gjeldende praksis. Beslutningen innebærer en nærmere utdyping av hvordan symbolene kan brukes, slik at det er en ensartet praksis for alle soldater. Forsvaret opplyser for øvrig at feltprosten har vært konsultert i saken, og slutter seg til forsvarssjefens avgjørelse. Forsvarssjefens beslutning, som er tatt innenfor etatsjefens fullmakter, har min fulle støtte, og innebærer altså ingen prinsipielle endringer av en lenge anvendt praksis.

Forsvaret opplyser at etatens ønske om å videreføre gjeldende praksis begrunnes med at Forsvaret er en sentral samfunnsaktør, og bør derfor gjenspeile det mangfoldet som finnes ellers i befolkningen. Dette er viktig for å opprettholde støtten og legitimiteten i samfunnet, og for å kunne dra nytte av den kompetansegevinsten som mangfoldet gir.

Verneplikten understreker Forsvarets særstilling i denne saken. Norge praktiserer verneplikt for menn, noe som innebærer at den må omfatte alle menn, uavhengig av religion, etnisitet eller seksuell legning.

Norge praktiserer også frivillig tjenesteplikt for kvinner. Vi ønsker ikke å utestenge noen – verken kvinner eller menn – fra å tjenestegjøre i Forsvaret fordi de bruker religiøse symboler.

Nå som tidligere er det samtidig et premiss for bruken av slike symboler at de kun skal anvendes på en måte som er forenelig med tjenestens innhold, operative hensyn og sikkerhetsmessige bestemmelser.

Forsvaret har tradisjonelt reflektert befolkningens kultur og verdier. Dette skal vi gjøre også i fremtiden. I så måte er dette et riktig og viktig bidrag til inkludering, samhold og respekt.