Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1911 (2011-2012)
Innlevert: 11.09.2012
Sendt: 11.09.2012
Besvart: 21.09.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Helse Sør-Øst har endret finansieringsmodell for de ulike foretakene. Dette får store og alvorlige konsekvenser for Sykehuset Innlandet HF. Psykiatrien har vært et satsningsområde i mange år, nå raseres dette. Forslaget som ligger på bordet medfører kutt på 160 mil kroner og avdelinger står i fare for å bli lagt ned.
Hva vil statsråden gjøre for at satsingen på psykiatrien som Stortinget har vedtatt blir sikret og at pasientene får et bedre tilbud framover slik Stortinget har vedtatt?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er det gitt tydelige signaler om at omstillingen innen det psykiske helsevernet for voksne skal videreføres, slik at DPS blir prioritert og satt i stand til å ivareta allmennpsykiatriske funksjoner, herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet. Sykehusene skal ivareta oppgaver som kun kan eller bør utføres på sykehusnivå, dvs. sikkerhetspsykiatri, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner. Videre er det lagt vekt på at tilbudet skal være helhetlig og legge til rette for mestring og normalt liv, dvs. at tilbudet som hovedregel skal gis på kommune- og DPS-nivå.

I Helse Sør-Øst RHF finner det sted en omfordeling mellom helseforetakene som følge av ny inntektsmodell. Helse Sør-Øst RHF har informert om at dette vil berøre alle sektorer i Sykehuset Innlandet HF. Konkret opplyser Helse Sør-Øst RHF at effekten av inntektsendringer som følge av ny modell og planlagt økt aktivitet vil være en reduksjon på netto 140 mill. kroner i 2013 for Sykehuset Innlandet HF. For å lette omstillingen er foretaket tildelt 110 mill. kroner i ekstra engangs inntektstilskudd for 2013. Den planlagte aktivitetsøkningen er forutsatt å slå positivt inn de påfølgende årene, slik at netto reduksjon i basisrammen for foretaket er antatt å bli på 81 mill. kroner for perioden 2013-2016. Ifølge Helse Sør-Øst RHF vil endelig fordeling av rammen og av mindreinntektene bli besluttet i helseforetakets behandling av budsjettet for 2013.

Helse Sør-Øst RHF opplyser imidlertid at det er planlagt flere tiltak i Sykehuset Innlandet HF, med sikte på tilpasning til nye økonomiske rammer. Dette kan omfatte nedleggelse eller flytting av funksjoner, samt eventuelt omgjøring fra døgn- til dagvirksomhet. Ifølge Helse Sør-Øst RHF vil disse omleggingene gjøres innenfor rammen av styringskravene, dvs. slik at DPSene ressursmessig blir prioritert og at sykehusene samtidig kan ivareta de nødvendige sykehusfunksjonene. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige skånes for kutt.

Det har lenge vært en bred enighet i Stortinget om at målet innenfor ”psykisk helse”-satsingen er å legge til rette for at mennesker med psykiske lidelser og problemer så langt som mulig skal kunne leve et liv som andre, dvs. ha sin egen bolig, sysselsetting og meningsfylt aktivitet og et sosialt liv i sin hjemkommune. Dette har betydd en omfattende omstilling gjennom flere tiår i Norge, som i andre vestlige land. I årene fra 1970 og frem til i dag har antall døgnplasser i psykisk helsevern blitt redusert fra nærmere 20.000 (inkludert psykiatriske sykehjem) til ca. 4.000 plasser. Fortsatt har Norge et høyt antall døgnplasser sammenliknet med land som England, Sverige, Danmark, Finland m.fl.

Parallelt med reduksjonen i døgnplasser er det gjort en betydelig satsing i kommunene, og det er foretatt en rekke tiltak i skolen og i arbeidslivet, bl.a. i regi av NAV. Innen psykisk helsevern er det etablert 75 distriktspsykiatriske sentre (DPS) som dekker alle landets kommuner, og antall personer som får poliklinisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten har økt betydelig. Innen områdene psykisk helsevern for voksne, for barn og unge og innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige er det etablert til sammen ca. 150 ambulante team siden 2005.

Det er god grunn til å være stolte av det vi har fått til frem til i dag. Hjelpen er blitt bedre og mer tilgjengelig, flere får hjelp og færre må bo på institusjon, i hvert fall utover kortvarige innleggelser. Samtidig vet vi at vi ikke er helt i mål, og at det må skje ytterligere omstillinger for at det overordnede målet skal nås fullt ut. Dette handler først og fremst om å gi bedre tjenester, men også om å utnytte ressursene bedre. Denne omstillingen kan ofte oppleves som smertefull, men vil likevel være nødvendig.

Gjennom Stortingets vedtak om bevilgninger over Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapittel 732 legges de økonomiske rammene for spesialisthelsetjenesten, slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2011-2012).