Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1918 (2011-2012)
Innlevert: 13.09.2012
Sendt: 14.09.2012
Besvart: 21.09.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I barnefordelingssaker kan den ene forelderen bli dømt til samvær med tilsyn. Hvordan dette skal gjøres har Stortinget delegert til departementet. Det er nå sendt ut høring vedrørende utvidelse av denne ordningen i særskilte tilfeller. Når det offentlige ikke dekker utgiftene må foreldrene selv gjøre dette, noe som kan bli urimelig overfor den uskyldige part.
Mitt spørsmål blir derfor om regjeringen vurderer i samband med regelendringene om det skal endres på hvem av partene som skal bære kostnadene?

Begrunnelse

I de tilfeller hvor den ene forelderen blir dømt til samvær med tilsyn, og foreldrene selv skal betale, kan dette medføre store ekstrakostnader for enkelte. I en del tilfeller kan utgiftene være svært inngripende i en ellers trang økonomi, noe som ikke vil være til barnets beste. I tillegg kan det oppfattes urimelig at den uskyldige part må være med og betale på grunn av ugjerninger fra den andre. Det er derfor gode grunner som taler for at den av foreldrene som blir dømt til å ha samvær med tilsyn, bør dekke dette.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Foreldre som ikke bor sammen avtaler som utgangspunkt samvær mellom barnet og den forelder som barnet ikke bor sammen med. Foreldre som ikke blir enige, kan etter mekling bringe sak inn for domstolen. Domstolen behandler og avgjør samværssaker i tråd med barnets beste, og kan fastsette samvær, nekte samvær, eventuelt sette vilkår.
Domstolen kan sette vilkår i samværssaker – herunder bestemme at samvær skal skje under tilsyn – etter to bestemmelser i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 43 tredje ledd:

- Første punktum gir en generell adgang til å sette vilkår.
- Andre punktum gir adgang til å gi pålegg om at det offentlige skal oppnevne tilsynsperson og dekke kostnader ved tilsyn i ”særlige høve”.
Foreldrene kan avtale tilsyn etter første punktum, men ikke etter andre punktum.

Det offentlige dekker kostnader ved pålegg om tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd andre punktum. Departementet har med hjemmel i barneloven § 43 tredje ledd tredje punktum gitt forskrift om oppnevning av tilsynsperson, utøving av tilsyn, og godtgjøring for dette, jf. FOR- 2006-12-07-1360. Forskriftshjemmelen gjelder bare saker om tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd andre punktum, ikke ved tilsyn etter første punktum.
Departementet sendte 21. juni 2012 på høring forslag til endringer i barneloven om tilsyn under samvær. Høringsforslaget gjelder primært innholdsmessige endringer i barneloven § 43 tredje ledd andre punktum om domstolens adgang til å gi pålegg om at det offentlige skal oppnevne tilsynsperson. Departementet foreslår ikke endringer i høringsnotatet om fordeling av kostnader ved samvær under tilsyn. Jeg finner det fortsatt riktig at det offentlige dekker kostnader ved pålegg om tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd andre punktum.
Det er i høringsnotatet ikke foreslått å innføre bestemmelser om fordeling av kostnader der tilsyn fastsettes som vilkår etter § 43 tredje ledd første punktum. I de saker hvor det eventuelt påløper kostnader ved tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd første punktum kan fordeling av eventuelle kostnader avtales mellom partene, eller avgjøres av domstolen. Jeg gjør oppmerksom på at det ikke alltid påløper kostnader ved tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd første punktum. I enkelte tilfeller er det slektninger eller andre privatpersoner som utfører tilsyn. Det er også slik at barnevernet eller familievernet kan bistå. Verken privatpersoner eller offentlige myndigheter kan imidlertid pålegges å medvirke ved tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd første punktum. I så fall må tilsynsperson oppnevnes etter andre punktum.