Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1923 (2011-2012)
Innlevert: 14.09.2012
Sendt: 14.09.2012
Besvart: 20.09.2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Vil statsråden gå i dialog med landbrukets organisasjoner for å komme fram til smidige løsninger og tilpassede ordninger der bruksstørrelse, arrondering og teknologi gjør det vanskelig å oppfylle kravene i forskriftens § 10?

Begrunnelse

Den 22. april 2004 trådte Forskrift om hold av storfe i kraft. Flere av enkeltparagrafene i forskriften har trådt i kraft etter denne datoen, for å gi bønder som driver grovforbasert storfehold nødvendig tid til omstilling og omlegging av driftsmåter. En av disse paragrafene er § 10, med overskriften «Mosjon». § 10 trer i kraft 1. januar 2013 for storfe som holdes i løsdrift.
Kravet om fri bevegelse og mosjon på beite i minst 8 uker for storfe er i utgangspunktet berettiget, og av stor viktighet for dyrevelferden. lmidlertid har det foregått en vesentlig omlegging av driftsformen innen grovforbasert storfehold i årene siden forskriften ble utformet i 2OO4. Det har
vært en rask utvikling mot færre, men vesentlig større bruk i næringen.
Mange bønder har de seneste årene investert i svært store løsdriftsfjøs, ofte kaldfjøs med ventilasjon og utlufting som gjør luftkvaliteten tilnærmet lik utendørs luft. For å nå målet om tilstrekkelig inntjening i forhold til investeringene, har også mange investert i melkeroboter for å takle arbeidsmengden når antallet melkekyr ligger i størrelsesorden 50 - 100 pr. bruk.
Særlig når det gjelder storfjøs med melkerobot kan ikrafttredelsen av § 10 i forskriften 1. januar neste år medføre store praktiske problemer. Melkingen i slike fjøs foregår ikke til faste tider i døgnet. Kyrne har lært å bruke melkeroboten ved følt behov for melking. Dette, og det store antallet melkekyr i slike fjøs, gjør at melkingen foregår nesten kontinuerlig gjennom hele døgnet. I de aller fleste tilfeller har hvert fjøs kun en melkerobot som tar unna all melkingen.
Det største problemet for bruk med store robotfjøs vil bli å kombinere mosjons- og beitekravet i forskriftens § 10 med døgnbasert robotmelking av buskapen. Mange av de nye storfjøsene med melkerobot har ikke beiteland av tilstrekkelig størrelse for en så stor buskap i umiddelbar nærhet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg vil først vise til at kravet om fri bevegelse og mosjon på beite for alle dyr, også de som går i løsdrift, kom inn i forskriften i 2004. For dyr i løsdrift, ble det gitt mer enn åtte års overgangsfrist, fram til 1/1-2013.

Dersom beitekravet ikke lar seg oppfylle, åpner forskriften for at egnet luftegård kan brukes. Alle som har bygget løsdriftsfjøs etter 2004, har vært klar over at dette kravet ville tre i kraft fra årsskiftet 2013.

Jeg har bedt Mattilsynet om å komme med en oversikt over hvilke produsenter som vil ha problemer med å oppfylle beitekravet, og hvilke som også vil få problemer med å benytte luftegård som alternativ til beite.

Oversikten skal også synliggjøre når de forskjellige løsdriftsfjøsene ble bygget, før eller etter kravet om beite kom inn i forskriften fra 2004.

Når oversikten foreligger, vil jeg med bakgrunn i omfanget av eventuelle problemer vurdere om det er behov for en nærmere dialog med landbrukets organisasjoner om gjennomføring av kravet.