Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1926 (2011-2012)
Innlevert: 14.09.2012
Sendt: 17.09.2012
Besvart: 21.09.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Dagens Næringsliv melder i en artikkel 8. september som omtaler Kistefos og finansiering at mens bankene er svært villige til å yte lån til kjøp av bolig, er de blitt mindre villige til å yte lån til næringsvirksomhet. I noen grad skyldes dette regulatoriske endringer.
Er dette en utvikling som bekymrer statsråden, og hva vil i så tilfelle statsråden gjøre for å sikre at gode prosjekter i næringslivet kan finansieres gjennom bankene?

Begrunnelse

Verdiskapingen i næringslivet er avhengig av tilgang på kreditt. For de aller fleste virksomheter betyr det at man er avhengig av at de lokale bankene er villige til å yte banklån. Bare de største virksomhetene har adgang til kreditt i obligasjonsmarkedet.
I pengepolitikken som forvaltes av Norges Bank styres tilgangen av kreditt til både boligformål og næringsvirksomhet av de samme virkemidlene. Over flere år har Norges Bank uttrykt bekymring for at boligmarkedet er opphetet mens næringslivet har for dårlig tilgang på kreditt. Dersom det er slik at regulatoriske endringer forsterker denne utviklingen, i stedet for å snu den, bør det vies stor politisk oppmerksomhet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finansmarkedene og finansinstitusjonenes viktigste oppgaver er å legge til rette for at husholdninger og foretak kan spare, låne og overføre midler på en trygg og effektiv måte. Bankene formidler sparekapital til investeringer og bidrar til at lønnsomme prosjekter etter alminnelig kredittvurdering kan gjennomføres. Bankene er underlagt en rekke regler som skal sikre soliditet og forsvarlig drift, herunder krav til ansvarlig kapital. Bankene må imidlertid selv vurdere hvilken utlånspraksis som er forenlig med sunn bankvirksomhet.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kredittveksten samlet sett har vært nokså stabil de senere månedene, jf. figur 1 nedenfor. Tolvmånedersveksten i innenlandsk kreditt til norske husholdninger og ikke-finansielle foretak var henholdsvis 7,2 og 6,1 pst. ved utgangen av juli 2012. Ifølge Norges Banks seneste utlånsundersøkelse strammet imidlertid bankene noe inn på sin kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak i 2. kvartal 2012. Av faktorer som påvirker kredittpraksisen, nevnte bankene særlig hensynet til egen kapitaldekning og risikovilje, og de makroøkonomiske og næringsspesifikke utsiktene. Samtidig har det vært ganske høy aktivitet i sertifikat- og obligasjonsmarkedene hittil i år, jf. figur 2 nedenfor som viser utstedelsen av sertifikater (med unntak av statssertifikater) og industriobligasjoner på Oslo Børs de siste månedene. Bankutlånene må også sees i sammenheng med sertifikat- og obligasjonsmarkedet.

Figur 1. Tolvmånedersvekst i innenlandsk kreditt (K2) til norske husholdninger og ikke-finansielle foretak. Januar 2002 til juli 2012. Prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2. Utstedelser av sertifikater (med unntak av statssertifikater) og industriobligasjoner på Oslo Børs (inkl. Oslo ABM). Mill. kroner
Kilde: Oslo Børs.

Se lenke, for figurer fra Finansdepartementets side. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2012/svar-pa-spm-1926-fra-stortingsrepresenta.html?id=699560

Etter den internasjonale finanskrisen i 2008/2009 var det bred enighet internasjonalt om å heve kapitalkravene og kravene til kvalitet på den ansvarlige kapitalen, jf. bl.a. Basel III – standardene og EUs oppfølgende forslag til nye kapital- og likviditetskrav. Norske myndigheter har lenge støttet det internasjonale arbeidet for å stille strengere krav til bankenes kapital generelt.
Det norske boligmarkedet gir oss særlige utfordringer. Boligprisene og husholdningenes gjeld er på et historisk høyt nivå. Utviklingen utgjør en risikofaktor for norsk økonomi og for banksystemet vårt. Hele banksystemet vil bli rammet hvis det kommer et kraftig boligprisfall. Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det derfor gode grunner til å øke kapitalkravene for banker for å gjøre dem mer robuste mot forstyrrelser.
Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe. Slik situasjonen er nå, synes det ikke som om det generelt er vanskelig for foretakene å finne finansiering til lønnsomme prosjekter, verken hos bankene eller i verdipapirmarkedene. Vi har i Norge lagt stor vekt på regulering som skal sikre god og tilstrekkelig soliditet i banker og andre finansinstitusjoner. Vi ser på et godt og robust regelverk som et konkurransefortrinn for banknæringen og ikke som en konkurranseulempe. Dette kommer også lånekundene og norsk økonomi til gode.