Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1938 (2011-2012)
Innlevert: 14.09.2012
Sendt: 17.09.2012
Besvart: 25.09.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): I den nye Samfunnskontrakten har partene forpliktet seg til en økning på 3 000 nye læreplasser eller 20 pst. innen 2015.
Mener kunnskapsministeren denne målsettingen og tiltakene for flere læreplasser er ambisiøs nok i lys av at om lag 7-8 000 yrkesfagelever mangler læreplass, og kan statsråden redegjøre for utviklingen i antall læreplasser i offentlig sektor (kommuner og stat) og hvilke måltall som er satt?

Begrunnelse

Av Aftenposten søndag 16.9 fremgår det at antall lærekontrakter er økt med 1 860 siden 2010 og at det er 234 flere kontrakter enn på samme tidspunkt i 2011. Totalt er det ifølge Aftenposten registrert 7 482 nye lærekontrakter så langt i 2012. Samtidig opplyses det at anslagsvis halvparten av om lag 16 000 yrkesfagelever mangler læreplass. Dette er høyst urovekkende når vi vet at frafallet er aller størst i denne gruppen med nærmere 50 pst. frafall. Mangelen på læreplasser synes også vesentlig høyere enn det ambisjonsnivået som er lagt til grunn i den nye Samfunnskontrakten.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Representanten Aspaker viser til oppslag i Aftenposten 16.09.2012 som bakgrunn for sitt spørsmål. Enkelte av tallene som er oppgitt i artikkelen gir etter min oppfatning et noe uriktig bilde av lærlingsituasjonen. Lærekontrakt inngås i løpet av hele høsten. Som regel vil antall godkjente lærekontrakter øke betraktelig i løpet av høsten. I fjor var det om lag like mange som inngikk godkjent lærekontrakt etter 1. september, som de som inngikk lærekontrakt fram til 1. september. I løpet av november 2011 hadde 15 406 fått godkjent lærekontrakt. Vi forventer derfor at antall inngåtte lærekontrakter vil ende opp på et helt annet nivå ved årets slutt enn det som var tilfellet 1. september. Som Aspaker viser til har det på landsbasis blitt inngått flere kontrakter per 1. september i 2012 enn på samme tid i 2010 og 2011. Økningen fra i fjor er på 234 lærekontrakter og fra 2010 på 1860 lærekontrakter.

Jeg mener at ambisjonene i samfunnskontrakten er høye og samtidig mulige å nå. En 20 pst økning i antall læreplasser fra 2011 til 2015 vil bidra til å gi arbeidslivet tiltrengt arbeidskraft og til at mange flere unge får fullført utdanningen sin gjennom læreplass i virksomhet. Jeg har stor tro på at når alle partene til sammen jobber mot felles mål og med koordinerte virkemidler vil vi lykkes med å nå målsettingene for 2015. Det er lagt opp til årlige treffpunkter hvor vi skal drøfte måloppnåelse og vi skal videreutvikle statistikken som viser utviklingen fordelt på fylker og sektorer. Jeg legger til grunn at samarbeidet med partene om flere læreplasser vil fortsette med full tyngde også etter 2015.

Det er satt egne måltall for staten, som er likt målet i samfunnskontrakten. Jeg er ikke kjent med hvordan kommunesektoren har diskutert egne måltall. Partene i samfunnskontrakten forpliktet seg til å jobbe for å nå målsetningen om 20 pst. flere godkjente lærekontrakter innen utgangen av 2015. Målet gjelder for alle sektorer i arbeidslivet samlet. Det var en negativ utvikling i antall lærlinger i det statlige tariffområdet fram til 2009 da antallet var 735. Antallet har økt til 790 i 2011. En arbeidsgruppe har foreslått å opprette et eget opplæringskontor for statlige virksomheter. Opplæringskontoret skal både rekruttere lærlinger og følge opp lærlingene. Dette forslaget synes jeg er interessant, og vil vurdere det nærmere.

Det følger av opplæringsloven § 3-1 at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til opplæring i samsvar med opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Regjeringen har satt som mål at vi skal få opp gjennomføringen fra 70 pst. etter fem års avsluttet ungdomsskoleutdanning til 75 pst. i løpet av en femårsperiode. Det er et krevende, men realistisk mål. Årsakene til manglende gjennomføring er sammensatte, men den klart viktigste faktoren er hvilket grunnlag elevene har med seg inn i videregående skole fra grunnskolen. Dersom man sammenlikner elever med like karakterer fra grunnskolen, er gjennomføringsgraden like høy i yrkesfagene som i studieforberedende programmer.

Det viktigste vi kan gjøre for å bedre gjennomføring, er dermed å sikre at elevene er bedre rustet når de kommer ut av ungdomsskolen. Vi har satt i gang flere tiltak for å øke læringen og motivasjonen på ungdomsskolen. De viktigste er:

- Ny GIV med en praksisbasert intensivopplæring i lesing, skriving og regning for elever med lave kunnskaper og store kunnskapshull på tiende trinn

- Arbeidslivsfaget på ungdomsskolen

- Sterkere satsing på lesing, regning og klasseledelse generelt, ikke minst i ungdomsskolen

Jeg har stor tro på at satsingen på en mer motiverende ungdomsskole, Ny GIV og samfunnskontrakten vil gi fortsatt god vekst i antall læreplasser.