Begrunnelse

Undertegnede har blitt kontaktet av en trafikkskadd. Den konkrete saken belyser problemstillingen: Etter en trafikkulykke blir ansvarlig forsikringsselskap og skadelidt enig om å innhente spesialistvurdering av den medisinske invaliditeten som følge av trafikkulykken. På bakgrunn av spesialisterklæringen blir det fremsatt erstatningskrav mot selskapet. Forsikringsselskapet motsetter seg imidlertid kravet, under henvisning til at selskapets rådgivende lege mener den medisinske invaliditeten er satt for høyt. Forsikringsselskapet ber derfor om en ny spesialistvurdering for å få en second opinion av skadens omfang. På tross av forelagt tilleggserklæring, motsetter forsikringsselskapet seg fortsatt oppgjør basert på innhentet spesialisterklæring. Dette skaper en konflikt mellom partene hvor skadelidt kan oppfatte seg presset til å akseptere den grad av medisinsk invaliditet som forsikringsselskapets rådgivende lege har konkludert med.
Helsedirektoratet har i svarbrev til en skadelidt som krever erstatning fra et forsikringsselskap vist til at rådgivende leger ansatt i eller tilknyttet et forsikringsselskap anses som rådgivende leger jf. helsepersonelloven, jf. § 3 første ledd.
Der i mot omfattes de ikke av helsepersonelloven i sin stilling som rådgivende leger da de ikke yter helsehjelp, jf. lovens virkeområde i § 2 første ledd. Begrepet helsehjelp defineres som "enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell", jf. helsepersonelloven § 3 tredje ledd. Helsedirektoratet har konkludert med at helspersonelloven ikke kommer til anvendelse.