Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:1949 (2011-2012)
Innlevert: 17.09.2012
Sendt: 18.09.2012
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 02.10.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En mann hadde krav på dagpenger fra Nav, men mistet dagpengene fordi han valgte et kurs som garanterte jobb istedenfor jobbsøkerkurs hos Nav som gikk samtidig. I ettertid har Nav akseptert kurset han valgte. Fordi han ble uten dagpenger/inntekt en lang periode mistet han en deltidsjobb fordi han ikke hadde penger til transport, han mistet sin bolig og må nå bo "rundt omkring" og har ikke betalt barnebidrag de siste månedene. Mannen har nå en deltidsjobb han selv har skaffet.
Mener statsråden det er slik Nav skal fungere?

Begrunnelse

Denne mannen måtte avslå å gå på "jobbklubb" hos Nav fordi han fikk tilbud om en jobb som var betinget av at han tok et kurs først. Kurset gikk samtidig som "jobbklubben" og han prioriterte kurset som ville garantere ham jobb. Da tok Nav fra ham dagpengene i 8 uker. Det førte til at han måtte flytte fra boligen sin og at ham ikke hadde penger til å betale for transport til en deltidsjobb han hadde skaffet seg. Han måtte også la være å betale barnebidrag fordi han ikke hadde penger. Navs tiltak rammet altså også hans barn. Senere fylte han ut meldekort til Nav og svarte "ja" til at han hadde vært på kurs - det jobbkurset som førte til jobb. Igjen ble utbetalingen stanset fordi han svarte feil på meldekortet. Han skulle ikke ha svart "ja" til at han hadde vært på kurs - det gjaldt bare kurs i Navs regi! Mannen har nå deltidsjobb som han skaffet seg fordi han gikk på kurset. Han har dagpenger når han ikke er i jobb. Nav har ikke hatt noe jobbtilbud til mannen i løpet av de månedene har vært helt eller delvis ledig, de har kun skaffet ham økonomiske problemer som også får konsekvenser for hans barn.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker konkret, men vil redegjøre for regelverket og gi kommentarer på generelt grunnlag.
Et av hovedvilkårene for rett til dagpenger, er å være reell arbeidssøker. Det innebærer at man aktivt må søke arbeid og være villig og i stand til å ta imot tilbud om arbeid eller arbeidsrettet tiltak, som hovedregel når og hvor som helst i landet. Kravet om å være reell arbeidssøker underbygges blant annet av bestemmelsene om tidsbegrenset bortfall av dagpenger. En som uten rimelig grunn avslår tilbud om arbeid eller et arbeidsrettet tiltak, kan miste dagpengene i en periode på åtte uker, og i lengre perioder ved gjentatte avslag. Dette vil, i tråd med lovgivers intensjoner, ha konsekvenser for økonomien til den det gjelder.
I den konkrete saken opplyses det at arbeidssøkeren har fått et opplæringstilbud fra NAV-kontoret, som han avslo.
At man har et alternativt opplæringstilbud vil ikke uten videre anses som ”rimelig grunn” for å avslå et tilbud fra Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. fordi ordinær utdanning eller opplæring bare unntaksvis kan kombineres med dagpenger. Adgangen er begrenset fordi dagpengene ikke har som formål å finansiere utdanning og fordi man heller ikke er fullt ut disponibel for tilbud om jobb eller tiltak når man tar utdanning eller er under opplæring.
Om det foreligger rimelig grunn til å avslå tilbud om arbeid eller tiltak, beror på en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dermed kan det treffes vedtak som i etterkant omgjøres, for eksempel som følge av at det blir lagt frem nye opplysninger og fakta om de forholdene som lå til grunn for det opprinnelige vedtaket. I de tilfellene et vedtak om avslag eller bortfall blir omgjort, kan vedtaket i noen tilfeller ha fått konsekvenser som ikke rettes opp selv om dagpengene blir etterbetalt. Samtidig er det slik at med et regelverk som forutsetter bruk av skjønn, vil det nødvendigvis være en viss risiko for at det fattes vedtak som senere revurderes og gjøres om.