Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1952 (2011-2012)
Innlevert: 17.09.2012
Sendt: 18.09.2012
Besvart: 21.09.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): I et oppslag på VG Nett lørdag 15. september fremkommer det at blinde med førerhund ikke får drosje og at dette er en vesentlig problemstilling for denne gruppen i møte med taxinæringen.
Er statsråden blitt gjort kjent med denne problemstillingen, og hva vil statsråden gjøre for at blinde og svaksynte som bruker førerhund blir behandlet på en mer respektfull og verdig måte?

Begrunnelse

Spørreren viser til et oppslag på VG Nett lørdag 15.september 2012 "Blinde med førerhund får ikke drosje". I oppslaget vises det til en undersøkelse som forteller at blinde og svaksynte med førerhund ignoreres av ledige drosjer. Undersøkelsen som omfatter 100 av landets 300 førerhundbrukere, svarer 30 prosent ja på spørsmålet "Har du de siste 12 måneder blitt nektet adgang til drosje?" Blant førerhundbrukere i Oslo sier 70 prosent at de er blitt nektet adgang til drosje
Spørreren mener det er fullstendig uakseptabelt at blinde og svaksynte personer ignoreres når de tar med førerhund i taxi. Spørreren ønsker å bringe klarhet i hvor stor denne problemstillingen er, hva som er årsakene til at blinde og svaksynte behandles på denne måten.
Spørreren er tidligere blitt gjort kjent med at dette har vært en problemstilling for blinde og svaksynte, og er glad for at det er blitt foretatt en undersøkelse som legger tall på bordet. Spørreren er også blitt
ort kjent med at personer - enten det er førerhundbrukere eller andre som reiser med hund, og som bestiller taxi per telefon, synes det er pussig at de hver gang de foretar en slik bestilling blir befordret av etnisk norske sjåfører.
Spørreren ønsker å bringe klarhet i om hva som er beveggrunnene for denne typen praksis - noen forklaringsvariabler er religion, kultur og allergi - og om statsråden vil foreta seg noe overfor taxinæringen slik at den opptrer overfor kunder og brukere som en hvilken som helst annen næring, i møte med førerhundbrukere eller andre som reiser med hund.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg er kjent med at det dessverre forekommer at blinde ikke får taxi fordi de har med seg førerhund. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges Blindeforbund har fått henvendelser fra personer som opplever at drosjesjåfører ikke vil ta førerhund med i bilene.

Det kan være ulovlig diskriminering hvis en blind person med førerhund utestenges fra taxi, posthus eller andre offentlige tilbud. Dette følger av diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot å diskriminere personer på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det står i lovens forarbeider at ”… indirekte diskriminering kjennetegnes ved at det tilsynelatende ikke er noe (formelt) galt som har funnet sted. Handlingen, unnlatelsen, bestemmelsen eller praksisen er formelt sett nøytral, men får i praksis den virkning for personer med nedsatt funksjonsevne at de stilles dårligere enn andre. Dette kan for eksempel være en blind person med førerhund utestenges fra et posthus eller andre offentlige tilbud fordi hunder er forbudt i lokalene. Dette vil stille personer som er avhengige av førerhund dårligere sammenlignet med andre som ikke trenger førerhund”, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 252.

Det kan likevel være saklig og dermed lovlig i enkelte tilfeller for en drosjesjåfør å nekte å ta med en førerhund, av hensyn til for eksempel allergi hos sjåføren eller andre passasjerer. Det kan da være nødvendig for et taxiselskap å ha egne biler hvor pelsdyr ikke er tillatt. Uavhengig av hvilken grunn som påberopes, må sjåføren ha saklige og tungtveiende grunner til dette. Det skal imidlertid en del til for at forskjellsbehandlingen ikke anses som diskriminering.

Et taxiselskap kan uansett ikke nekte en person med førerhund transport av slike grunner. Dersom en bil ikke kan ta med en passasjer med førerhund, må selskapet stille en annen bil til disposisjon eller løse situasjonen på en annen måte.

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet funksjonsevne, kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold.

Det er på denne bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudets oppgave å ta opp konkrete diskrimineringssaker og ta stilling til om loven er brutt.

Ombudet behandlet en sak i 2010 om diskriminering av taxikunder med førerhund. Ombudet kom til at taxiselskapet i den konkrete saken hadde diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne. Ombudet viste til at et forbud mot hunder i taxier fører til at personer som er avhengig av førerhund ikke får et taxitilbud på lik linje med personer som ikke er avhengig av førerhund. Ombudet kom til samme konklusjon i en annen sak fra 2011 som gjaldt en person som ikke fikk ta med seg førerhunden inn i en kafé. Ombudet bemerket at hensynet til helse og hygiene gjør at det kan stilles spørsmål om det kan være saklig å nekte hunder adgang, siden det ble servert mat i kafeen. Kafeen hadde ikke anført dette i saken og ombudet kom til at loven var brutt.