Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1953 (2011-2012)
Innlevert: 17.09.2012
Sendt: 18.09.2012
Besvart: 24.09.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Hvorfor mener finansministeren fjerning av merverdiavgiftsbetalingsstrømmene er et godt tiltak mot svindel for kvotehandel, men ikke for andre varer og tjenester, når finansministeren selv innrømmer at systemet generelt åpner for en betydelig risiko for unndragelser i forhold til både utgående og inngående merverdiavgift?

Begrunnelse

"Systemet åpner for en betydelig risiko for unndragelser i forhold til både utgående og inngående merverdiavgift og innførselsmerverdiavgift", skriver finansministeren i sitt svar på spørsmål Dok. 15:1831, besvart 4. september 2012.
I svar av samme dato på spørsmål Dok. 15:1830 skriver finansministeren: "[...]delinnbetalingen innebærer at ansvaret for avgiften fordeles over flere ledd og dermed reduseres risikoen for at staten lider et avgiftstap."
Man skulle tro at denne pengeflyten (som utgjør et nullsumspill) øker - ikke reduserer - risikoen for tap, og at dette er grunnen til at man har gått bort ifra dette når det gjelder klimakvoter.
Svindel er grunnen til at man i Sverige har tatt bort betalingsstrømmer i merverdiavgiftssystemet for byggebransjen ved å innføre omvendt avgiftsplikt. Denne bransjen har i Sverige vært, og er i Norge, meget utsatt for merverdiavgiftssvindel.
Omvendt avgiftsplikt for byggebransjen ble behandlet i Stortinget i fbm RNB 2012.
Stortingsflertallet gikk i tråd med Finansdepartementets anbefaling ikke inn for denne løsningen. Man kan imidlertid spørre seg om det er riktig å eliminere disse betalingsstrømmene kun i deler av avgiftssystemet, men snarere burde gjøre det i hele systemet hvis preventive grep først skal gjøres, og man mener slike betalingsstrømmer åpner for kriminalitet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Et system hvor merverdiavgiften oppkreves og innbetales i alle ledd i omsetningskjeden innebærer at ansvaret for avgiften fordeles over flere ledd slik at risikoen for at staten lider et stort avgiftstap, reduseres. Delt innbetaling av avgift var en av begrunnelsene for å gå over fra et system med avgiftsberegning kun i siste ledd i omsetningskjeden til merverdiavgiftssystemet. Merverdiavgiftssystemet praktiseres i dag i over 150 land basert på disse prinsippene, og systemet sikrer stabile og forutsigbare inntekter for statskassen.

På samme måte som for alle andre skattesystemer åpner også merverdiavgiftssystemet for risiko for ulike typer av avgiftsunndragelser. For eksempel kan svindel med klimakvoter skje ved at selger på ordinært vis oppkrever merverdiavgift fra kjøper, men unnlater å innberette denne omsetningen i avgiftsoppgaven, eventuelt at den innberettes, men ikke blir innbetalt. Kjøper i neste ledd trekker så fra avgiften slik at det oppstår et tap for staten. For å forhindre slik profesjonell svindel ble oppkrevingsmetoden endret slik at det er kjøper av kvotene som skal beregne og betale merverdiavgift, jf. Prop. 73 L (2009-2010) Endringer i lov om merverdiavgift. Bakgrunnen for forslaget var at det forelå holdepunkter for forsøk på svindel med klimakvoter. Klimakvoter omsettes raskt og med høy verdi. Svindel med klimakvoter kan dermed på kort tid generere store summer oppkrevd avgift før svindlerne forsvinner uten at avgiften innbetales til staten. Departementet mente derfor det var riktig å innføre tiltak for å forhindre dette, og at det beste tiltaket var å flytte plikten til å beregne og innbetale avgift fra selger til kjøper. Flere andre land har valgt en lignende løsning på dette konkrete området.

De generelle prinsipper bak merverdiavgiften med oppkreving og innbetaling av avgift i hvert ledd bør likevel være den klare hovedregelen og tilsier at dette er en løsning som kun benyttes i unntakstilfeller og kun dersom dette er et effektivt og målrettet virkemiddel uten store administrative kostnader. Omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen oppfyller etter min mening ikke disse kriteriene. Omvendt avgiftsplikt vil påføre de næringsdrivende store administrative kostnader. Omvendt avgiftsplikt vil dessuten kun forhindre enkelte former for avgiftsunndragelser, samtidig som nye kan oppstå. Forslaget fikk heller ikke bred støtte i høringsrunden. På den bakgrunn foreslo departementet ikke å innføre omvendt avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen. For den nærmere begrunnelsen for dette viser jeg til Prop. 112 L (2011-2012) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.