Svar
Grete Faremo: Det norske Nødnettet er bygget på TETRA-standarden. Mange europeiske land, herunder alle våre skandinaviske naboland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia, Østerrike, og Ungarn har valgt samme standard. TETRA (TErrestrial Trunked Radio) er en europeisk radiostandard spesifisert av ETSI (European Telecommunications Standards Institute).
ETSI har nå videreutviklet TETRA-standarden med et tillegg som benevnes TEDS. (TETRA Enhanced Data Services). TEDS gjør det mulig å overføre datatrafikk gjennom TETRA-baserte radionett. TETRA er i utgangspunktet et radiosystem som var beregnet for sikker og kryptert overføring av tale.
På mange måter kan man sammenligne denne utviklingen med utviklingen innenfor GSM mobiltelefoni. GSM-standarden ble etter hvert utviklet med tillegg, blant annet GPRS/3G, som har økt muligheten til å overføre data i mobiltelefonnettene.
Norge bestilte Nødnett i 2006 og da tilbød Motorola TETRA inklusiv TEDS-tillegget. Det ble avtalt at Nødnett i Norge skulle baseres på TETRA-standarden i dens mest utviklede versjon, noe som inkluderte adgang til å overføre datatrafikk i nettet gjennom TEDS. Norge bestilte sitt nett på et relativt sent tidspunkt og Norge skal ha vært det første landet som bestilte TETRA med TEDS. Det vil være mulig for andre land å oppdatere sine TETRA-nett med TEDS, men vi har ingen opplysninger om det faktisk blir vurdert.
Ifølge Motorola er TEDS testet i flere land og blir nå ofte satt som krav i anbudskonkurranser for TETRA-systemer. TETRA-leverandørene Motorola, Cassidan, og Selex Communication har alle annonsert TEDS kompatible produkter. Enhver TETRA-terminal kan brukes i Nødnett, men for å benytte TEDS-funksjonen må terminalen være TEDS-kompatibel, på samme måte som man på ha en 3G-telefon for å benytte adgangen til å motta datatrafikk gjennom mobilnettet. TEDS vil være klar til implementering i forbindelse med utrullingen av annet byggetrinn. DNK evaluerer til enhver tid alle deler av Nødnettleveransen og vil herunder også evaluere dataoverføringsfunksjonen TEDS. Dersom dataoverføringsfunksjonen ikke skulle virke slik den er ment, eller dersom norske myndigheter kommer til at det er uhensiktsmessig å ha adgang til å overføre datatrafikk i Nødnett, står staten til enhver tid fritt til henholdsvis å fremsette misligholdsbeføyelser eller ensidig si opp denne delen av avtalen.
I Prop. 100 S (2010-2011) la regjeringen opp et mål om at Nødnett skal oppnå et generelt flatedekningskrav på 79 % av arealet og nær 100 % av befolkningen. Denne målsettingen opprettholdes. Det foreligger følgelig ingen endringer i flatedekningsmålet å informere Stortinget om, og således heller ikke grunnlag for prisavslag. Det vil bli dekning langs alle europaveier, riksveier og fylkesveier, samt i byer og tettsteder. I trinn 2 utgjør verneområdene over 16 % av arealene. Ønsket om ikke å etablere nye basestasjoner i verneområder kan potensielt vanskeliggjøre at arealdekningsmålet for Nødnett oppnås. For å kunne benytte Nødnett også ved hendelser i områder der det ikke er mulig å etablere fast dekning, vil det bli anskaffet mobile basestasjoner som kan fraktes til et skadested.
For øvrig vil man lokalt kunne forsterke radiodekningen, for eksempel på steder hvor bygningskonstruksjoner hindrer radiobølger i å nå frem. På slike steder kan man treffe flere typer tiltak, herunder å sette opp ekstra sendere montert i eller ved det aktuelle huset og/eller ved hjelp av spesialradioer i tjenestebilene som forsterker og videresender signalene (repeatere).
Første utbyggingsområde, området rundt Oslofjorden ble overlevert fra leverandøren med en forsinkelse på om lag 3 år. Som regjeringen opplyste Prop. 100 S (2010-2011), jf. også Innst. 371 S (2010–2011) utgjorde den tidsplanen man opprinnelig la opp til i trinn 2 en vesentlig risikofaktor. I tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling og regjeringens og komiteens føringer har DNK foreslått at utbyggingstiden forlenges til 42 måneder for å redusere denne risikoen. Leverandøren er enig i dette. Det er nå lagt robuste planer for landsdekkende utbygging og forventet ferdigstillelse for utbyggingen er innen utgangen av 2015 som opplyst i Prop. 100 S (2010-2011).
I Innst. 13 S (2011–2012), (jf. Prop. 1 S (2011-2012)), under pkt. 8.1.2 Komiteens merknader fremgår følgende:
«…..Med bakgrunn i risikoen knyttet til tidsplanen understreket flertallet i Innst. S. nr. 371 (2010–2011) at Direktoratet for nødkommunikasjon sammen med Justis- og politidepartementet, som en del av trinn 2-planleggingen, skulle vurdere om det er i statens interesse å løse opp i avhengigheter mellom innføringsprosjektene, øke leverandørens forutsigbarhet og/eller gi leverandøren mer tid utover 30 måneder i tråd med kvalitetssikrers anbefalinger. Komiteen forutsetter at disse endringene vurderes og besluttes hvis det er i tråd med statens samlede interesser i saken. Komiteen understreker videre at utbyggingen av Nødnett må skje innenfor en ambisiøs, men realistisk tidsplan. Komiteen legger til grunn at Justis- og politidepartementet kommer tilbake med oppdatert informasjon om utbyggings- og innføringsplaner, bevilgningsmessige konsekvenser, samt status for påbegynt utbygging og utrulling av utstyr på egnet måte når forberedelser for trinn 2 er ferdige og eventuelle endringer i kontrakten er avtalt.»
Justis- og beredskapsarbeidet vil orientere Stortinget nærmere om status i utbygging i budsjettproposisjonen for 2013.