Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1970 (2011-2012)
Innlevert: 19.09.2012
Sendt: 20.09.2012
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 02.10.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Hvordan og hvem skal avgjøre om en tiltalt og dømt er soningsdyktig når faglige vurderinger står mot hverandre, den medisinske og kriminalomsorgen/fengselets?

Begrunnelse

I VG tidligere denne måneden blir det fremstilt en sak fra Tromsø fengsel hvor tiltalte, en mann, av fengselslegen blir erklært ikke soningsdyktig.
Med begrunnelse at mannen var suicid og dermed ikke på det aktuelle tidspunkt kunne sone.
Denne medisinske erklæring blir tilsidesatt av fengselets direktør og mannen settes i fengsel. Med tragisk utfall.
I denne saken står 2 faglige søyler med ulike vurderinger.
Domstolen kan felle dom og overlate til kriminalomsorgen å finne egnet soningssted.
Den medisinskfaglige søyle vurderer mannen som ikke soningsdyktig grunnet selvmordsfare.
Den andre, Kriminalomsorgen, har en annen vurdering og mannen settes i fengsel.
Når 2 ulike vurderinger, tuftet på ulike faglige tilnærminger kolliderer, er det på sin plass å etterspørre hvilke vurdering som skal ha forrang.
Og hvilke forordninger vi har, evt. trenger, for å sikre at dette er klart både i lovgivning og praktisk handtering.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Saken som ble omtalt i VG tidligere denne måneden gjaldt en person som hadde påbegynt soningen av sin dom ved Tromsø fengsel. Vedkommende ble innlagt på psykiatrisk avdeling like etter soningsstart og det oppstod en konflikt om hvorvidt han kunne innvilges avbrudd i straffegjennomføringen etter endt opphold på sykehuset, slik at han ikke måtte tilbakeføres fengselet. Til tross for fengselslegens uttalelse om at den domfelte var suicid og dermed ikke soningsdyktig, ble vedkommende ikke innvilget soningsavbrudd.

Etter straffegjennomføringsloven § 35 kan kriminalomsorgen beslutte at gjennomføringen av straffen skal avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier det. Avbrudd kan imidlertid bare innvilges dersom det etter en konkret helhetsvurdering anses som sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. straffegjennomføringsforskriften § 3-33. Med sikkerhetsmessig forsvarlig menes at det ikke er grunn til å anta at innsatte vil begå ny straffbar handling under avbruddet, unndra seg gjennomføringen ved å utebli etter endt avbrudd eller bryte forutsetninger og avbruddsvilkår eller misbruke avbruddet på annet måte.

Det følger av denne bestemmelsen at kriminalomsorgen har beslutningsmyndigheten i saker om soningsavbrudd. I tilfeller hvor den innsatte soner dom på inntil 10 års fengsel, er det fengselslederen som fatter beslutningen, jf. straffegjennomføringsloven § 6. Beslutningen kan påklages til regionalt nivå, jf. forvaltningsloven § 28.

Ved behandlingen av søknader om soningsavbrudd pga. helsemessige årsaker skal fengselslederen først vurdere om avbrudd er påkrevd pga. innsattes helsetilstand. Da fengselslederne verken har medisinsk bakgrunn, overordnet ansvar for den medisinske behandlingen eller tilgang til helsemessige opplysninger vedrørende de innsatte, er medisinskfaglige vurderinger fra fengselsleger og spesialister svært viktige for denne vurderingen. Slike uttalelser blir i praksis tillagt vesentlig vekt.

Dersom det konkluderes med at avbrudd er påkrevd pga. innsatte helsetilstand, skal fengselslederen foreta en sikkerhetsmessig vurdering av tiltaket. Hvorvidt et avbrudd er sikkerhetsmessig forsvarlig beror på en konkret helhetsvurdering basert på den informasjonen fengselslederen har om den innsatte, hans kriminelle historikk og adferd, oppførsel under straffegjennomføringen samt andre relevante forhold. Et avbrudd kan være påkrevd av helsemessige årsaker samtidig som det kan være sikkerhetsmessig uforsvarlig pga. fare for nye straffbare handlinger under avbruddet eller unndragelse av gjennomføringen etter endt avbrudd. I slike tilfeller skal hensynet til innsattes helse veies opp mot hensynet til samfunnsvernet. Dersom den straffbare handlingen det er fare for er meget alvorlig, vil fengselslederen ikke kunne innvilge soningsavbrudd selv om det er medisinskfaglig vurdert som nødvendig. Domfelte har uansett rett til nødvendig og akutt helsehjelp slik at man i aktuelle tilfeller vil vurdere andre alternativer som for eksempel sykehus- eller institusjonsinnleggelse med vakthold.

Justis- og beredskapsdepartementet har, på bakgrunn av den aktuelle saken, gått i dialog med helsemyndigheten om hvordan ansvarsforholdet i slike saker kan tydeliggjøres. Videre har departementet utarbeidet et forslag til endringer i forskriftene til straffegjennomføringsloven som ligger til vurdering hos Helsedepartementet. Hensikten med endringsforslaget er å tydeliggjøre ansvarsforholdet, bedre samarbeidet mellom kriminalomsorgen og helsemyndighetene samt tydeliggjøre innsattes muligheter for å få prøvd saken sin for en høyere instans.