Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1992 (2011-2012)
Innlevert: 24.09.2012
Sendt: 24.09.2012
Besvart: 28.09.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge riksantikvarens retningslinjer skal det, i forbindelse med arbeidet med areal- og reguleringsplaner, gjennomføres arkeologiske undersøkelser av hele planområdet, uansett om det er området som skal bygges ut eller ikke. Dette kan føre til at slike undersøkelser vil koste mer enn selve planarbeidet.
Ser statsråden at det ville være mer hensiktsmessig med et system der arkeologiske undersøkelser begrenses til tiltaksområde og ikke hele planområdet?

Begrunnelse

Når det utarbeides regulerings- og detaljplaner for et område der det potensielt kan være fornminner, får arealplanleggere kostnadsoverslag fra fylkeskommunen på hvor mye en arkeologisk kontroll av området kommer på. En slik kostnad kan variere fra 20 000 til mellom 200 000 og 300 000 kroner (i noen tilfeller over 1 mill. kroner) alt etter graden av hvor nøye kontrollen gjennomføres.
I henhold til reglene som riksantikvaren har gitt fylkeskommunen skal hele planområdet kontrolleres uavhengig av hvilke formål som er innenfor planen. Dette betyr at om det er friluftsområder eller grønne områder der ingenting skal skje, kan en kontroll av disse områdene koste flere hundre tusen kroner. Om arealplanleggere prøver å få en fylkeskommune med på å bare kontrollere utbyggingsområdene, blir dette avslått, med henvisning til riksantikvarens regler.
Spørreren er blitt gitt et eksempel fra behandlingen av en områdeplan i en kommune i Hordaland. Kommunen fikk ved oppstartsmeldingen av planområdet beskjed at det måtte gjennomføres arkeologisk registrering av planområdet. Planområdet omfatter større frilufts-/LNF-områder der ingenting kommer til å skje. Her kostet de arkeologiske undersøkelsene mer enn det kostet å utarbeide selve planen.
Spørreren har fått flere slike eksempler, og det som nå skjer er at planområdene reduseres og grønne områder tas ut planene og planarbeidet. Men dette kan komme i konflikt med kommunenes ønsker om å få et helhetlig plansystem.
Spørreren er av den oppfatning at det å få et system der arkeologiske undersøkelser går på de områder der tiltak skal gjøres og ikke hele planområdet, vil være et system som kommunale planleggere kan håndtere og som møter forståelse blant folk flest. Spørreren har vanskelig for å forstå hvorfor man skal bruke penger på områder som bare skal ligge som friområder.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: I henhold til reglene som riksantikvaren har gitt fylkeskommunen skal hele planområdet kontrolleres uavhengig av hvilke formål som er innenfor planen. Dette betyr at om det er friluftsområder eller grønne områder der ingenting skal skje, kan en kontroll av disse områdene koste flere hundre tusen kroner. Om arealplanlegger prøver å få en fylkeskommune med på å bare kontrollere utbyggingsområdene, blir dette avslått, med henvisning til riksantikvarens regler.

SpørrEren er blitt gitt et eksempel fra behandling av en områdeplan i Hordaland. Kommunen fikk ved oppstartsmeldingen av planområdet beskjed om at det måtte gjennomføres arkeologiske registreringer av planområdet. Planområdet omfatter større frilufts-/LNF-området der ingenting kommer til å skje. Her kostet de arkeologiske undersøkelsene mer enn det kostet å utarbeide selve planen.

Spørreren har fått flere slike eksempel, og det som nå skjer et at planområdene reduseres og grønne områder tas ut av planene og planarbeidet. Med dette kan komme i konflikt med kommunenes ønsker om å få et helhetlig plansystem.

Formålet med undersøkingsplikten etter kulturminnelova § 9 er å kartlegge bestanden av kulturminne som er automatisk freda etter kulturminnelova § 4, og få oversikt over moglege konfliktar mellom kulturminne og dei tiltak som den enkelte plan opnar for.

Undersøkingsplikten oppfyllast ved at fagetaten hos fylkeskommunen/sametinget vurderer potensialet for funn av ukjente arkeologsike kulturminne i planområdet. Dette kan gjerast ved å gå gjennom arkiv, kart og databasar, og ved synfaring i det aktuelle planområdet. I tillegg er det ofte behov for arkeologiske registreringar i terrenget.

Hagesæter gir eit eksempel frå Hordaland der planområdet omfattar arealformåla LNF-område og friluftsområde. Dette er arealformål som opnar for ein rekkje tiltak som kan komme i konflikt med ukjente automatisk freda kulturminne. Om fylkeskommunen/sametinget meiner det er potensial for funn av ukjente arkeologiske kulturminne i eit område er arealformålet derfor ikkje avgjerande for om det skal gjennomførast registreringar eller ikkje. Arealformålet kan derimot ha innverknad på omfanget av undersøkingane i terrenget og val av registreringsmetode.

Den regionale kulturminneforvaltninga skal halde seg oppdatert om metodeutviklinga innan arkeologisk registrering, og nytte seg av dei billigaste, og gjerne av inngrepsfrie metodar, i registreringane, så langt det lar seg gjere og er fagleg forsvarleg.

Hagesæter skriv at Riksantikvaren i sin rettleiing seier at det skal gjennomførast arkeologiske undersøkingar i heile planområdet uavhengig av arealformål. Riksantikvaren rettleiing seier om undersøkingsplikten at fylkeskommunen/sametinget skal vurdere ”om, når, på hvilken måte og i hvilket omfang det skal gjennomføres undersøkelser (befaringer og registreringer), og gjennomfører disse.”, jf:

http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Veiledning/For_forvaltningen/Arkeologi/Veileder_-_Arkeologi/KML__9_-_Undersokelsesplikt/

Riksantikvaren gir såleis ikkje nærmare føringar for registreringar i område med ulike arealformål. Det er derfor den regionale kulturminneforvaltninga sitt ansvar å tilpasse dei arkeologiske undersøkingane til dei faktiske konfliktar som den enkelte reguleringsplan kan føre til.