Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1989 (2011-2012)
Innlevert: 21.09.2012
Sendt: 24.09.2012
Besvart: 01.10.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Norske kommuner låner betydelig med penger. Kommunene låner sine penger separat fra staten, og med dårligere rating blir lånerenten høyere enn hva staten betaler.
Kan statsråden fremskaffe en oversikt over hvor stor gjeld norske kommuner har, hvor mye den har økt siden 2005, hva de betaler i rente, og hvor mye de kunne spart i renteutgifter dersom kommunene hadde fått lånt penger til samme rentefot som staten utsteder obligasjoner?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Ifølge KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), som publiseres av SSB, hadde kommunesektoren inklusive kommunale og interkommunale foretak, en samlet langsiktig bruttogjeld eksklusive pensjonsforpliktelser på 349 mrd. kroner i 2011. Dette inkluderer også såkalte videreformidlingslån samt ubrukte lånemidler. Dersom en korrigerer for dette kan gjelden anslås til 259 mrd. kroner. Tilsvarende tall for 2005 var henholdsvis 184 og 125 mrd. kroner.

Ifølge SSBs statistikk for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter var kommunesektorens renteutgifter i 2011 på 12,3 mrd. kroner, mot 6,8 mrd. kroner i 2005. Deler av renteutgiftene dekkes av staten gjennom ulike rentekompensasjonsordninger. I tillegg er en del lån knyttet til gebyrbelagte investeringer, der utgifter til renter kan dekkes av kommunale gebyrer.

Kommunenes lån er tatt opp på ulike tidspunkter og med ulik grad av rentebinding. Det gir derfor ikke så god mening å sammenlikne den gjennomsnittlige renten på kommunale lån med dagens markedsrenter. Kommunalbanken, som er eid av staten, gir lån til kommuner og fylkeskommuner, samt til kommunale og interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver. Kommunalbanken står for om lag 50 pst. av de samlede utlånene til kommuner og fylkeskommuner. Kommunalbanken operer på markedsmessige vilkår. Kommunalbanken opplyser at renten på lån med variabel rente nå ligger rundt 2,35 pst. Statens gjennomsnittlige innlånsrente ligger for tiden om lag 0,6 prosentenheter lavere enn Kommunalbankens innlånsrente.

Kommuner og fylkeskommuner er egne juridiske enheter. Sektoren er rammestyrt og har betydelig frihet til å finansiere investeringer ved lån. Den enkelte kommune og fylkeskommune har et selvstendig ansvar for sine låneopptak.