Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2002 (2011-2012)
Innlevert: 25.09.2012
Sendt: 26.09.2012
Besvart: 02.10.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Vil statsråden vurdere å fremme forsalg om lovendring, slik at forsørgerplikten kan pålegges andre enn biologiske foreldre?

Begrunnelse

Bergens Tidende skrev 22.09.2012 om en sak der Høyesterett gav stefar daglig omsorg for et barn, mens biologisk far har fått utvidet samvær. Foreldreansvaret er nå delt mellom stefar og biologisk far, som har fått utvidet samvær. Likevel ser vi i denne saken at det økonomiske forsørgeransvaret ble ikke delt. Ifølge loven kan forsørgerbyrden kun pålegges andre enn biologiske foreldre dersom begge foreldrene er døde. Det kan slik undertegnede ser det virke urimelig at biologisk far skal ha det hele økonomiske ansvaret så lenge han ikke har den daglige omsorgen for barnet.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Alle foreldre har plikt til å forsørge barna sine, også i tilfeller hvor de ikke bor sammen med dem. Når foreldrene ikke bor sammen, bidrar bostedsforelderen til barnets underhold gjennom løpende utgiftsdekning i det daglige husholdet, mens samværsforelderen betaler et avtalt eller fastsatt pengebeløp.

Tidligere ble barnebidrag fastsatt som en prosentandel av bidragspliktiges inntekt, hvor bidragsmottakerens inntekt ikke hadde betydning for bidragets størrelse. Etter bidragsreformen av 2003, fastsettes barnebidragets størrelse ved at kostnadene til barnets underhold fordeles mellom foreldrene med utgangspunkt i begges inntekter. Det korrigeres bl.a. for omfanget av samvær.

I tilfeller hvor begge foreldrene dør og andre overtar foreldreansvaret, vil disse også overta ansvaret for å forsørge barnet. Hvis bare den ene av foreldrene dør, faller forsørgelsesplikten fullt ut på den andre av foreldrene. Hvis foreldrene ikke bodde sammen ved dødsfallet, vil barnebidraget fortsette å løpe i saker hvor retten finner at det er til beste for barnet at noen andre enn den gjenlevende biologiske forelder overtar foreldreansvaret. Det samme vil gjelde i saker som den som ble behandlet av Høyesterett, hvor barnet fortsetter å bo sammen med stefar og halvbror, mens stefaren og den biologiske faren skal utøve foreldreansvaret i fellesskap.

Jeg vil for øvrig understreke at jeg ikke kjenner til den konkrete bidragssaken, og uttaler meg om dette spørsmålet på generelt grunnlag. Jeg vil også påpeke at dette er tilfeller som oppstår meget sjelden.

Når den ene av foreldrene dør, vil dødsfallet utløse rett til barnepensjon fra folketrygden. Pensjonen skal sikre barnet inntekt til livsopphold, og skal dekke forsørgelse som tidligere ble ivaretatt av den avdøde forelderen. Barnet vil også få utvidet barnetrygd. Forsørgelse av barnet skal på denne måten ivaretas gjennom offentlige ordninger som skal kompensere for tap av forsørger og gjennom barnebidrag fra gjenlevende forelder. I tilfeller hvor barnet rent faktisk bor sammen med en annen omsorgsperson enn forelderen, vil denne trolig dekke løpende utgifter som oppstår i dagliglivet, som for eksempel husholdningsutgifter, utgifter til bolig o.l.

Etter mitt skjønn vil hensynet til barnets forsørgelse etter den ene forelderens dødsfall være ivaretatt, ved at det offentlige overtar forsørgelsesbyrden på vegne av den avdøde, mens den gjenlevende fortsatt har bidragsplikt. På denne måten mener jeg at problemstillingen som representanten reiser er ivaretatt gjennom det gjeldende regelverket.