Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:2012 (2011-2012)
Innlevert: 26.09.2012
Sendt: 27.09.2012
Besvart: 03.10.2012 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden redegjøre for hvordan Norge følger opp Verdens helseforsamlings resolusjon om utvikling av nye medisiner til mennesker i lav- og mellominntektsland, Norges posisjon i forhold til de foreslåtte tiltakene fra ekspertgruppen som har gitt innspill til nevnte resolusjon, samt gi en vurdering av hvordan Norge kan stimulere til økt forskning på type 1 og type 2 sykdommer?

Begrunnelse

Undertegnede viser til det pågående arbeidet i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) vedr. tilgang til medisiner for mennesker i lav- og mellominntektsland, jf. resolusjon WHA 65.22, bl.a. sett i lys av behandlingen av Meld. St. 11 (2011-2012) om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Svar

Heikki Eidsvoll Holmås: Årlig bidrar Norge med om lag 3 milliarder kroner til helse, noe som utgjør 12 % av det totale bistandsbudsjettet. Av dette går om lag 200 millioner kroner til helseforskning. Å sikre økt tilgang til legemidler er en av de mest sentrale utfordringene i arbeidet med global helse. Norge spiller en aktiv rolle på dette området, særlig for å sikre tilgang til legemidler for mødre og barn. Hvert år dør så mange som sytti tusen kvinner pga. blødning i forbindelse med svangerskap og fødsel grunnet manglende tilgang på livreddende legemidler. Fremover vil Norge ha en storstilt satsning for å bedre kvinne- og barnehelse. Dette innebærer blant annet å sikre tilgang til livsviktige medisiner for kvinner og barn samt å øke tilgangen til familieplanlegging, noe som ventes å kunne redde seks millioner kvinner og barn de neste fem årene. Dette er ti ganger så mange som de som dør av neglisjerte tropiske sykdommer (sovesyke, elefantsyke osv.). Som en del av storsatsningen har Norge sammen med Nigeria ledet en FN-kommisjon for livsviktige medisiner og utstyr for kvinner og barn. Målet for kommisjonen er å bidra til å sikre at billige, effektive medisiner når raskt frem til kvinner og barn som trenger dem. Kommisjonens arbeid ble presentert for FNs generalsekretær 26. september d.å.
Når det gjelder neglisjerte tropiske sykdommer, har det lenge vært mangel på forskning og dermed effektive legemidler mot disse sykdommene. Norge har siden 1973 vært en aktiv pådriver og stor bidragsyter til WHOs program for tropiske sykdommer.
WHO har på sin side etablert en konsultativ arbeidsgruppe av eksperter for forskning og utvikling(CEWG) i 2010 for å drive dette arbeidet fremover. Norske John Arne Røttingen ble valgt til å lede gruppen. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag om å vurdere eksisterende finansierings- og koordineringsmekanismer for forskning og utvikling for å utvikle bedre legemidler og medisinsk utstyr for utviklingslands behov, samt nye innovative finansieringsmekanismer som kan fungere når immaterielle rettigheter (IPR) og lignende insentivmekanismer feiler.
Arbeidsgruppen la frem sin rapport med anbefalinger på årets helseforsamling (WHA65). Rapporten gir en grundig analyse på et meget komplekst tema. Diskusjonene under helseforsamlingen viste et behov for mer tid til å kunne ta stilling til rapportens anbefalinger gitt saksfeltets kompleksitet og anbefalingenes omfang. Det er derfor uvisst i hvilken grad man vil kunne oppnå enighet om de ulike anbefalingene i CEWG- rapporten.
Norge har et betydelig engasjement i saken og vil følge tre hovedspor i oppfølgingen:
1.Arbeide for at BRICS land tar lederskap i saken. Dette på bakgrunn av at de har en raskt voksende økonomi, de er utsatt for mange av de samme sykdommene selv og de har en voksende farmasøytisk industri som produserer rimeligere og mer attraktive legemidler for utviklingsland enn de produsert av multinasjonale selskaper. Brasil har ved flere anledninger uttrykt interesse for å lede dette arbeidet, uten ytterligere å konkretisere hvordan de tenker å gjøre dette.
2.Arbeide for utvikling av konkrete avtaler på spesifikke områder. All erfaring tilsier at dette er mest konstruktivt, som vist f.eks. ved rammeverket for pandemisk influensa.
3.Styrke og samle innsatsen på forskning og utvikling av legemidler gjennom WHO.
Helseforsamlingen vedtok en resolusjon (WHA65.22) som oppfordrer medlemsland til nasjonale og regionale konsultasjonsprosesser, som del av forberedelsene til et medlemslandsmøte 26. -28. november d.å. Dette møtet skal utvikle forslag til hvordan og hvilke av rapportens anbefalinger som kan tas videre og behandles på neste års helseforsamling (WHA66).
Som oppfølging av dette, arbeides det fra norsk side med å gjennomgå rapportens anbefalinger gjennom nasjonale og regionale konsultasjoner jf. resolusjon WHA 65.22. På bakgrunn av dette har vi foreløpig ikke konkludert hvorledes Norge stiller seg til de ulike anbefalingene.