Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2016 (2011-2012)
Innlevert: 26.09.2012
Sendt: 28.09.2012
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 04.10.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hvordan mener statsråden saker som den ovennevnte kan bringes til avslutning, og hvordan kan de involverte personer få stadfestet sin identitet?

Begrunnelse

Et ektepar undertegnede har vært i kontakt med, flyktet fra Afghanistan og søkte om asyl i Norge i 2001 etter først å ha stoppet i Tyskland og Nederland (før den amerikanskledede invasjonen). I Nederland hadde mor født en datter. Familien består i dag av til sammen tre barn, der de to yngste er født i Norge. Familien fikk opphold på humanitært grunnlag. Dette var på et tidspunkt der Norge ga relativt få søkere flyktningstatus. Hadde dagens tolkning av flyktningkonvensjonen vært fulgt, kunne de ha kvalifisert til å få flyktningstatus. Fra 2005 fikk de permanent oppholdstillatelse.
Etter å ha oppfylt botiden søkte familien sammen om statsborgerskap men fikk avslag. Fordi far og mor har oppgitt andre navn til tyske og nederlandske myndigheter mener norske myndigheter at identiteten ikke kan etableres sikkert. Det er også gitt avslag for barna, men disse antas nå å få statsborgerskap etter forskriftsendringen etter at de har blitt 12 år og kan søke på egen hånd.
Mor og far kan ikke få statsborgerskap slik loven nå praktiseres. I følge familien selv er navnet de oppga til norske myndigheter korrekt. De innrømmer at det var galt å oppgi uriktig identitet, men på den tiden var det en vanlig måte å reise gjennom Europa på for asylsøkere. Familien ønsker å dokumentere at de nå har korrekt identitet, men pass utstedt av den afghanske ambassade i Norge godtas ikke som bevis på identitet. Det kan kun bevise nasjonalitet. Heller ikke andre dokumenter som kan si noe om identitet, slik som universitetspapirer (far er kjemi-ingeniør) og registrering av ekteskap, er vurdert. Forvaltningen viser til at dokumenter fra Afghanistan generelt sett har lav notoritet.
Familien har via sin advokat henvendt seg til NID (Nasjonalt identitets og dokumentasjonssenter) med anmodning om at originaldokumentene fra Afghanistan verifiseres, med henvisning til at Stortinget ikke satte noen begrensninger i forhold til hvem som kunne henvende seg til dette senteret. NID har avslått med henvisning til at det er forvaltningen og ikke parter i utlendingssaker som skal kunne benytte seg av senterets ressurser.
Undertegnede forstår behovet for å klarlegge identitet og er enig i at det å oppgi gal identitet er alvorlig. Samtidig reiser denne og lignende saker et spørsmål om hvordan foreldrene i det hele tatt skal få godkjent sin identitet. Per dags dato sier myndighetene at fremlagt dokumentasjon ikke er tilstrekkelig, men kan samtidig ikke peke på hvilken dokumentasjon som ville vært tilstrekkelig. Det har ingen konsekvenser for hvorvidt de får oppholde seg i Norge, men har konsekvenser for søknaden om statsborgerskap.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg har ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker, men vil uttale meg om regelverket og praksis på statsborgerfeltet på generelt grunnlag.
Statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a fastsetter at det er et vilkår for å kunne erverve norsk statsborgerskap at søker dokumenterer eller på annen måte klarlegger sin identitet. Hovedregelen er at søker må framlegge et gyldig pass som dokumentasjon på sin identitet, jf. statsborgerforskriften § 1-1.
Identitetskravet i statsborgerloven § 7 er nærmere beskrevet blant annet i Prop. 50 L (2011-2012) Endringer i statsborgerloven, hvor det fremheves at det ikke i seg selv er tilstrekkelig å fremlegge identitetsdokumenter for å oppfylle identitetsvilkåret. Statsborgermyndighetene vil alltid måtte gjøre en vurdering av dokumentets notoritet og avgjøre om dokumentene sammenholdt med andre opplysninger i saken klarlegger søkerens identitet. Det vil alltid gjøres en bevisvurdering.
Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som behandler søknader om erverv av statsborgerskap i første instans. UDI har i forbindelse med dette spørsmålet blitt bedt om å gi en redegjørelse for dagens praksis ved søknad om norsk statsborgerskap når identiteten ikke er avklart.
UDI har blant annet uttalt at de ved saksbehandling av søknaden om norsk statsborgerskap foretar en vurdering av søkerens identitet. I vurderingen legges det vekt på de opplysningene UDI har fra tidligere om søkerens identitet, og det som er opplyst og vedlagt av identitetsdokumenter og pass til søknaden om norsk statsborgerskap. I denne prosessen kan UDI også be om bistand fra Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID), som bistår aktørene i utlendingsforvaltningen. NID fatter ikke beslutninger i enkeltsaker, men kan innhente og gjøre tilgjengelig informasjon som del av grunnlagsmaterialet for virksomheter som fatter vedtak.
UDI opplyser at det ved en del søknader om norsk statsborgerskap foreligger motstridende dokumentasjon og opplysninger om hva som er søkerens rette identitet. Det vil i mange tilfeller ikke være mulig for UDI å fastslå hvilken av de opplyste identitetene som er den riktige. Dette vil kunne være tilfellet når søkeren har oppgitt en annen identitet ved søknad om beskyttelse i et annet land. Ettersom afghanske identitetsdokumenter har svært lav notoritet, kan ikke afghanske dokumenter sannsynliggjøre hva som er korrekt identitet i tilfeller hvor det har oppstått tvil om identiteten. Det er per i dag heller ikke mulig å verifisere identitetsopplysninger som framgår av afghanske dokumenter. Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) mener at det per i dag ikke foreligger muligheter for å etablere gode verifiseringsrutiner i tilknytning til dokumentasjon utstedt av afghanske myndigheter, verken i eller utenfor Afghanistan. I følge Landinfo foreligger det ikke informasjon som peker i retning av at identitetsdokumentasjon utstedes i tråd med nasjonale retningslinjer, eller at identitetsdokumenter registreres systematisk. Landinfo konkluderer med at det er enkelt å få tak i falske dokumenter og ekte dokumenter med uriktige opplysninger. Ettersom det per i dag ikke er mulig å verifisere identitetsopplysinger som framgår av afghanske dokumenter, ber UDI heller ikke om bistand fra NID til å vurdere dokumenter som er vedlagt enkeltsaker.
UDI har derfor heller ingen veiledning til søkerne om hvordan en identitet kan klarlegges der det ikke er tilstrekkelig med holdepunkter for at en av identitetene er mest sannsynlig. Vurderingen av om en identitet kan anses å være klarlagt baserer seg på en konkret vurdering i den enkelte sak på bakgrunn av de opplysningene som foreligger. I tilfeller hvor søkeren har gitt ulike opplysninger om sin identitet som gjør at det er tvil, og det heller ikke er mulig å verifisere identiteten, vil søkeren ha begrensede muligheter til å klarlegge sin identitet.
Som representanten Røe Isaksen er inne på, trådte en endring i statsborgerforskriften i kraft 1. juli 2012. Denne innebærer at man nå får nye måter å klarlegge identitet på, og gjør at flere personer som er født i Norge eller som har kommet til Norge i ung alder kan bli norske statsborgere.
Departementet vil se på ordninger innenfor gjeldende regelverk for å gjøre det enklere med identitetsavklaring for de som ikke omfattes av forskriftsendringene. Det kan for eksempel skje gjennom større grad av verifisering i hjemlandet. Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) startet i høst et prosjekt i forhold til Irak. Gjennom prosjektet skal de kartlegge identitetsproblematikken og foreslå metoder for hvordan man kan fastsette identitet og avklare identitetstvil for irakere. Prosjektet skal resultere i en rapport, og funnene i rapporten kan forhåpentligvis ha overføringsverdi når det gjelder personer fra andre land enn Irak. Etter at rapporten er ferdig vil departementet vurdere tiltak slik at flere kan få klarlagt sin identitet.