Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2017 (2011-2012)
Innlevert: 26.09.2012
Sendt: 28.09.2012
Besvart: 04.10.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Hva er provenyet dersom man fra 1. januar 2013 skal gi skattefradrag for alle bompengeutgifter og hva er provenyet dersom man gjør arbeidsgiverbetalt kollektivkort skattefritt?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Bompenger kreves inn fra næringsdrivende, trafikanter på vei mellom hjem og arbeidssted og privatreisende. For de to første gruppene vil bompenger være en del av utgiftene til inntekts ervervelse. Det bør derfor gis fradrag for slike utgifter ved beregningen av alminnelig inntekt, noe som også er tilfelle med dagens skatteregler.
Næringsdrivende får fradrag for bompengeutgifter på linje med andre driftskostnader med en fradragseffekt på 28 pst. For lønnsmottakere inngår fradrag for normale kostnader til arbeidsreiser i minstefradraget.
Det gis likevel et særskilt sjablongfradrag for lange arbeidsreiser med 1,50 kr per km for de første 50 000 km og 0,70 kr per km for overskytende. Dette avstandsfradraget er ment å omfatte alle kostnader til reisen, inkludert bompenger, og gis bare for den del av den beregnede kostnaden som overstiger 13 950 kr per år. I tillegg til avstandsfradraget kan det på visse vilkår også gis fradrag for faktiske kostnader til bompassering eller fergereise med bil når disse overstiger 3 300 kr i året. Dette ekstrafradraget gis bare dersom reise/ventetiden uten bruk av ferge eller bomvei øker med to timer eller mer per fram- og tilbakereise.
For private reiser (ferier, kjøre til butikken mv.) vil et fradrag for utgifter til bompenger bryte med et grunnleggende skatterettslig prinsipp, da utgiftene ikke er nødvendige for å framskaffe inntekt. Dersom man ønsker å redusere privatpersoners kostnader til bompenger, bør dette gjøres ved å redusere prisen ved å passere den enkelte bommen, ikke ved å bryte den grunnleggende symmetrien i skattesystemet.
Når det gjelder spørsmålet om provenyvirkningene av å gjøre arbeidsgiverfinansiert kollektivkort skattefritt, vises det til svar på spørsmål 144 fra Fremskrittspartiet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012. Departementet har ikke grunnlag for å endre det anslaget som ble gitt da:

”Dersom arbeidsgiver betaler for arbeidstakers arbeidsreise, skal godtgjørelsen etter gjeldende regler i sin helhet behandles som lønn, jf. FSFIN § 5-11-1 (1). Ifølge den seneste nasjonale reisevaneundersøkelsen fra Transportøkonomisk institutt (TØI) benyttet om lag 15 pst. av alle arbeidsreisende kollektivtransport til og fra jobb i 2009. Med utgangspunkt i en gjennomsnittlig verdi av gratis månedskort på 12 000 kroner i året, kan det isolerte provenytapet av skattefritaket anslås til om lag 1,2 mrd. kroner årlig for de som benytter kollektivtransport til arbeidsreiser i dag. Det er da lagt til grunn at alle arbeidstakere får tilbud om en slik ordning.
I tillegg er det grunn til å tro at flere arbeidstakere enn de som allerede reiser kollektivt, vil benytte seg av en ordning med arbeidsgiverfinansiert månedskort. Dette omfatter både de som vil faktisk vil reise kollektivt heller enn å kjøre bil, gå eller sykle, og de som tenker at et kraftig rabattert månedskort kan være kjekt å ha til andre reiser (men uten at det faktisk brukes til arbeidsreiser). Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at for eksempel 175 000 av alle som ikke allerede reiser kollektivt i dag vil benytte seg av den foreslåtte ordningen, utgjør dette et provenytap på ytterligere 1 mrd. kroner årlig.
I 2012 gis det fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid med 1,50 kr per km inntil 50 000 km og 0,70 kr per km utover dette, fratrukket et bunnfradrag på 13 950 kroner. Det forutsettes at reisefradraget faller bort for alle som benytter seg av en eventuell ordning med arbeidsgiverfinansierte månedskort. Dette vil bidra til å øke skattene ved at færre får reisefradrag. Denne samlede skatteutgiften knyttet til dette fradraget er om lag 1,6 mrd. kroner, og det kan være rimelig å anta at om lag 25 pst. av denne skatteutgiften forsvinner dersom det innføres en ordning med arbeidsgiverfinansiert månedskort. Dette øker provenyet med om lag 400 mill. kroner.
På usikkert grunnlag anslås det samlede provenytapet ved å åpne for skattefrie, arbeidsgiverfinansierte månedskort til om lag 1,8 mrd. kroner, inkludert virkningen av at de som får månedskort ikke lenger kan benytte seg av reisefradraget.”