Svar
Grete Faremo: Voldtekt er en alvorlig forbrytelse som regjeringen, over lenger tid, og på flere plan, har arbeidet for å bekjempe. Det gjenstår imidlertid flere utfordringer. Antallet henlagte saker er en slik utfordring.
Når det gjelder prosenttallet representanten viser til i spørsmålet, opplyser Riksadvokaten at de ikke er kjent med hvordan dette tallet har fremkommet. Fra Oslo politidistrikts årlige voldtekts rapport vet vi imidlertid at pr. 6. mai 2012, hadde 59,2 % av anmeldelsene for voldtekt mottatt i 2011 blitt henlagt.
Når det gjelder sammenligningen med andre kriminalitetstyper på landsbasis, vil vi måtte bruke oppklaringsprosent, som er det som fremgår av politiets sentrale statistikk (STRASAK). Riksadvokaten opplyser at oppklaringsprosenten for voldtekt, inkludert forsøk, var på 36,8 %, første halvår 2012. Til sammenligning var gjennomsnittlig oppklaringsprosent for alle forbrytelser i 2011 på 38 %.
Norsk rett oppstiller som grunnleggende vilkår for å ilegge straff at både objektive og subjektive straffbarhetsvilkår skal være oppfylt. Det objektive straffbarhetsvilkår betyr at det kan bevises at siktede har begått en straffbar handling, mens det subjektive vilkår innebærer at vedkommende har utvist subjektiv skyld. Forholdet må heller ikke falle inn under noen av de lovbestemte straffefrihetsgrunnene, for eksempel at gjernings-personen er under strafferettslig lavalder eller hvor det kan reises berettiget tvil om vedkommendes strafferettslige tilregnelighet. Beviskravet i straffesaker forutsetter at påtalemyndigheten er overbevist om siktedes straffeskyld, og at straffeskylden kan bevises i retten. Dersom det ikke er mulig å føre tilstrekkelig bevis for straffeskyld i retten, har påtalemyndigheten plikt til å henlegge saken.
Voldtektssakene stiller oss ovenfor noen særlige utfordringer. Mangel på bevis er den dominerende årsaken til at anmeldelser ikke fører fram. En situasjon som erfaringsmessig er særlig problematisk, er der hvor det på forhånd er en relasjon mellom gjerningspersonen og fornærmede, hvor handlingen begås «i det lukkede rom» ofte uten å etterlate medisinske eller tekniske spor som kan kaste lys over hendelsesforløpet. Selv om all tilgjengelig informasjon følges opp med god etterforsking, vil det kunne være en situasjon hvor de sentrale (og eneste) bevis er to motstridende forklaringer.
I en del tilfeller vil etterforskingen klarlegge det objektive hendelsesforløpet, men saken likevel henlegges ut fra lovbestemte straffrihetsgrunner som nevnt ovenfor. Disse sakene vil statistikksammenheng telles som henlagte, selv om forholdene objektivt sett er oppklarte.
Det er viktig å sikre at alle voldtektsanmeldelser gis tilstrekkelig prioritert og at alle saker behandles med den nødvendige grundighet og fremdrift. Dette framgår av de årlige styringssignalene fra departementet til politi og påtalemyndigheten og mål- og prioriteringsskrivene fra Riksadvokaten.
I juni 2012, la regjeringen frem en egen handlingsplan mot voldtekt. Gjennom tiltak i planen gjennomfører vi nå en rekke tiltak, herunder fagseminar om voldtektssaker for politi og påtalemyndighet. Vi skal også bidra til at det etableres gode rutiner i disse sakene i politidistriktene, og sørge for at statsadvokaten ved enkelte av sine inspeksjoner av straffesaksbehandlingen i politiet retter særlig oppmerksomhet mot voldtektssaker. I tillegg skal vi evaluere politiets arbeid med seksuelle overgrep herunder den såkalte «Voldtektsgruppa» på Kripos. Evalueringen vil gi et godt utgangspunkt for å vurdere hvordan politiets arbeid kan videreutvikles.