Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:6 (2012-2013)
Innlevert: 01.10.2012
Sendt: 03.10.2012
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 15.10.2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i "sosial dumping" ved norske utenriksstasjoner for arbeidstakere som ikke er underlagt tariffavtaler, og dermed har dårligere lønn enn andre de kan sammenlikne seg med i det landet de arbeider i og også sammenliknet med ansatte i andre statlige virksomheter, og ikke kan uttale seg om sin arbeidssituasjon av frykt for represalier, og som ut i fra regjeringens definisjon av begrepet "sosial dumping" også må anse å være underlagt dårlige arbeidsvilkår?

Begrunnelse

Regjeringen la våren 2012 fram stortingsmelding nr. 29 om "felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv", hvor "sosial dumping" ble tatt opp som ett av flere områder som regjeringen mener er viktig å fokusere på. I Klassekampen 18. september 2012, kan vi lese at lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner mener seg dårlig behandlet i UD i mangel av god personalpolitikk, og viser til at det er en kultur i UD som gjør at ansatte i utenrikstjenesten føler seg som en passiv partner, og helst ikke skal uttrykke meninger om oppgaver, miljø og personalpolitikk. Ettersom lokalt ansatte ved utenriksstasjonene er underlagt arbeidsmiljøloven, og ikke tjenestemannsloven, og med det ikke har en tariffavtale, viser det seg at de har en lavere lønn enn andre statsansatte de kan sammenlikne seg med og også lavere ift. sammenliknbare stillinger i landet de arbeider i. Regjeringen har flere ganger påpekt, meget sterkt, at utenlandske arbeidere som tilsettes i norske bedrifter, og som ikke har lønn etter tariff, og som opplever negativt press og dårlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen er utsatt for "sosial dumping".

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Etter Regjeringens syn er det sosial dumping både når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder.

Jeg kan ikke se at denne definisjonen av sosial dumping passer så godt her. Dersom den skal overføres på forholdene for lokalt ansatte, må det bety at lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner skal være sikret lønns- og arbeidsvilkår som ikke er vesentlig dårligere enn andre de kan sammenligne seg med i det landet de arbeider.

Jeg vil imidlertid avkrefte at det foreligger noen form for sosial dumping ved norske utenriksstasjoner for de lokalt ansatte. Lønns- og arbeidsvilkår for lokalt ansatte ved en utenriksstasjon skal fastsettes i samsvar med de vilkår og med den lønn som er vanlig for tilsvarende stillinger på tjenestestedet. Lønns- og arbeidsbetingelser skal nedfelles i en arbeidskontrakt som skal være i samsvar med tjenestelandets lover og regler. Lokalt ansatte skal sikres gjennom adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger. Norsk arbeidsmiljølov kommer også til anvendelse for lokalt ansatte i den utstrekning bestemmelsene ikke strider mot lokale lover eller regler.

Når det gjelder trygd, er lokalt ansatte som er norske borger (dvs. om lag en fjerdedel av de lokalt ansatte), pliktig medlem av norsk folketrygd, med mindre vedkommende er pliktig trygdet i bostedslandet. Innenfor EØS-området kan ansatte som er ansatt før 1. juni 2012 velge bostedslandets eller norsk trygdeordning. For de som er ansatt etter 1. juni 2012 vil de være pliktig medlem av bostedslandets trygdeordning. Lokalt ansatte som er medlem i norsk folketrygd, skal også meldes inn i Statens Pensjonskasse. Lokalt ansatte som ikke er norske statsborgere, skal innlemmes i tjenestelandets alminnelige trygdeordninger. Skulle det ikke finnes adekvate ordninger i tjenestelandet, kan vi søke om billighetspensjon fra Stortinget. Dette gjøres i aktuelle tilfeller.

Ved lønnsfastsettelsen sammenligner utenriksstasjonen lønnsnivået på stasjonen med stillinger i statsadministrasjonen og andre diplomatiske og internasjonale virksomheter på tjenestestedet. Det er derfor ikke riktig at de lokalt ansatte har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn andre de kan sammenligne seg med i det landet de tjenestegjør.

Lønnsnivået gjennomgås årlig i forbindelse med tildeling av budsjettmidler til stasjonene og ved at stasjonene innhenter kunnskap om lokale forhold som er av betydning for lokal lønnsfastsettelse. Departementet har også gitt retningslinjer for lokal lønnsfastsettelse og lønnsregulering for lokalt ansatte, der det heter at utenrikstjenesten skal praktisere en lønnspolitikk som belønner arbeidsinnsats og resultater, samt sikrer likeverdig lønnsvurdering og lønnsutvikling for kvinner og menn. Medarbeidersamtaler vil gi muligheter for tilbakemeldinger fra de ansatte og ledelsen. Lønnsvurderingen baserer seg på lokalt nivå, men det skal også tas hensyn til stillingens innhold, ansvar og kvalifikasjonskrav, samt hvordan arbeidet utføres. I så måte skiller Norge seg i liten grad fra andre lands regulering av lønns- og arbeidsvilkår for lokalt ansatte som det er naturlig å sammenligne seg med.

Jeg ønsker å styrke arbeidet med lokal lønnsfastsetting og vi har nå inngått et samarbeid med andre nordiske land for å utvikle og etablere felles standarder for lønnssammenligninger.

Når det gjelder kollektive rettigheter, er lokalt ansatte ikke del av statens Hovedtariffavtale eller tjenestetvistavtalen. Det foreligger således ikke en forhandlingsrett i staten for lokalt ansatte. Når det er sagt, vil jeg forsikre representanten om at vi anerkjenner retten til å organisere seg og lokalt ansatte kan være medlem av den arbeidstakerorganisasjon de måtte finne tjenlig.

Når det gjelder medbestemmelse for lokalt ansatte og representanter for lokalt ansatte, så deltar disse på faste samarbeidsmøter ved den enkelte utenriksstasjon, der lønns- og arbeidsforhold og budsjettspørsmål m.m. er tema. For å bedre dialogen mellom departementet og lokalt ansatte på stasjonen, er det siden 2008 innført årlige møter i Oslo mellom UDs administrasjon og representanter for hele gruppen av lokalt ansatte. Videre er det etablert fast møte med Utenriksdepartementets Lokalt ansattes forening (UDLAF) som organiserer om lag 70 lokalt ansatte.

Jeg vil fremheve at lokalt ansatte representerer en viktig ressurs innenfor stadig flere områder, og jeg vil ha økt fokus på tiltak som styrker muligheten for medbestemmelse, kompetansebygging og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for denne gruppen.

Jeg er helt på linje med representanten når det gjelder viktigheten av å arbeide aktivt for å sikre et godt arbeidsmiljø med samhandling, medvirkning og rom for å ytre sine meninger. Derfor har også utenrikstjenesten en personalpolitikk og en lederopplæring som fokuserer nettopp på dette.

Jeg mener det ikke er grunn til å frykte represalier for ansatte som ytrer sin mening om arbeidsvilkårene på en utenriksstasjon. Under samlingen for lokalt ansatte i Oslo i høst ble hovedverneombudet spurt om det kunne innebære represalier fra arbeidsgiver om det ble kjent at vedkommende hadde organisert seg. Svaret var ubetinget et klart nei. Erfaringer fra ulike samlinger med lokale verneombud, var at så ikke er tilfelle. Likeledes er vi ikke kjent med at uttalelser eller kritiske ytringer har ført til represalier. Dersom det skulle komme eksempler på at medarbeidere ikke tør å si sin mening, så vil vi se meget alvorlig på saken.