Begrunnelse

Viser til tidligere spørsmål 1939 vedr. avklaring av nødvendig utstyr, driftsnivå og tidfesting av oppstart av ordinær analysevirksomhet for å kunne oppfylle Stortingets forutsetning om å styrke rettssikkerheten gjennom mulighet for second opinions. Etableringen av DNA-laben i Tromsø ble dessuten koblet sammen med etablering av landets første og eneste utdanning i rettsgenetikk. Utdanningen lider nå under at DNA-laben ennå ikke er kommet i ordinær drift. Jeg kan ikke se at statsråden i sitt svar av 21.9 har kommet inn på disse forholdene og finner derfor grunn til å stille nye spørsmål.
Statsråden skriver i sitt svar at bevilgningen i Tromsø vil kreve langt større budsjetter i årene fremover for å kunne tilby akkrediterte DNA-analyser av et slikt omfang som Universitetet i Tromsø (UiT) selv forutsetter i forhold til kvalitet og kostnad.
Slik jeg oppfatter UiT er det viktigste nå å komme igang med analyser av virkelige prøver og at budsjettet for 2013 markerer en start for en opptrapping av driften ved DNA-laben til et akseptabelt nivå.
Foruten driftsmidler venter UiT fortsatt også på en avklaring med hensyn til kravspesifikasjoner for det IKT-systemet som må på plass for å sikre trygg samhandling med politi og RMI/FMH. Finansieringen av utstyret har Universitetet i Tromsø tatt ansvar for.
Det virker meningsløst at staten ved Justisdepartementet og UiT tilsammen har bevilget flere titalls millioner til investeringer i lokaler og utstyr, og at regjeringen deretter ikke vil bidra til at investeringen kan tas i bruk ved at det tilføres nødvendige driftsmidler. Dernest er det en klar forventning om at regjeringen vil fastsette et driftsnivå for DNA-laben i Tromsø som gjør at analysevirksomheten kan starte opp med reelle prøver slik altså Stortinget har forutsatt. Det er uforståelig og virker meningsløst å bevilge flere titalls millioner til investeringer, og deretter ikke bidra til at investeringen kan tas i bruk.