Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:16 (2012-2013)
Innlevert: 03.10.2012
Sendt: 04.10.2012
Besvart: 12.10.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Fra 2013 skal det startes opp et piloteringsprosjekt med Nasjonal kjernejournal som etter planen skal bidra til å øke pasientsikkerheten og redusere vanskene med at legevaktslegene ikke har tilgang til andre journalsystemer.
Hvilke andre konkrete tiltak har man planer om å iverksette for å redusere antall feilbehandlede pasienter ved legevakter?

Begrunnelse

Det har kommet frem i media flere feilbehandlinger og unødvendige dødsfall på legevakter. Vanskelighetene skyldes blant annet at 85 % av legene er helt alene på jobb og 20 % av legene er uerfarne turnusleger. I en situasjon der legevakten ikke har tilgang verken til fastlegejournal eller sykehusjournaler er det ekstra ille at hele 10 % av legevaktslegene har mangelfulle norskkunnskaper. Systemet er slik at alle turnusleger skal ha tilgang til en bakvakt, i alle fall via telefon. Det er også mulig å diskutere og rådføre seg med sykehusleger. I henhold til etiske retningsregler for leger, bør erfarne leger være imøtekommende og veilede yngre kolleger. I praksis fungerer bakvaktsordningen ofte dårlig. Sykehuslegene kan være lite imøtekommende både i forhold til rådgivning og mulighet for innleggelse. Årsaken er ofte overfylte sykehus og for stor arbeidsbelastning.
Mange fastleger setter bort legevaktene sine til yngre og mer uerfarne leger fordi fastlegene ikke orker arbeidspresset på legevakt, føler seg utrygge både i forhold til egen sikkerhet og tilgang til journalsystemet er for dårlig. En del leger er utdannet i utlandet og er følgelig mer ukjente med norske arbeidsmåter og regler for samarbeid, norsk lovverk mm. I distriktene bemannes ofte legevaktene av utenlandske vikarbyråer der legene kan ha vansker med norsk språkforståelse.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: I forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen er det igangsatt en rekke tiltak for å styrke den kommunal helse- og omsorgstjenesten. Allmennlegetjenesten, inkludert legevakt, er en svært sentral del av denne tjenesten. Det er viktig å se legevakttjenesten, fastlegeordningen og det nye kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i sammenheng. Den videre satsing på utvikling av legevakt skal skje som en integrert del av oppfølgingen av samhandlingsreformen og av kommunenes helse- og omsorgstjenester som helhet. Reformen har tydeliggjort kommunenes helhetlige ansvar gjennom ny helse- og omsorgstjenestelov, som er overordnet og profesjonsnøytral, og gjennom revidert fastlegeforskrift som tydeliggjør kommunenes sørge-for-ansvar for denne ordningen. Sistnevnte trer i kraft 1.1.2013.
Legevakten er hjertet i den kommunale akuttberedskapen og svært viktig for den utviklingen reformen legger opp til. Etablering av øyeblikkelig-hjelp-døgntilbud i kommunene vil styrke den medisinskfaglige 24-timersberedskapen i kommunene der vi tidligere kun har hatt legevakten. Det tas sikte på å innføre en plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig-hjelp-døgntilbud fra 2016. Ordningen innfases over fire år. Det skal overføres mer enn 1 mrd. kroner til kommunene over disse fire årene til å etablere tilbudet. Erfaringer fra blant annet sykestuedrift viser at lokale tilbud kan bidra til å sikre observasjon, diagnostisering og behandling på en god og kostnadseffektiv måte. Dersom øyeblikkelig-hjelp-døgnplasser samlokaliseres med legevakt, blir det flere å spille på for legevaktslegen.
Revidert fastlegeforskrift, som ble fastsatt i august, gir fastlegetjenesten et tydelig innhold og knytter den til det øvrige kommunale apparatet. Dette skjer både ved at kommunenes sørge-for-ansvar tydeliggjøres, samt at det stilles nasjonale krav til innholdet i tjenesten og tilgjengelighet for listeinnbyggerne. Fastlegene har ansvar for øyeblikkelig hjelp til egne listeinnbyggere i åpningstiden. God tilgjengelighet til time hos egen fastlege er svært viktig for høyere kvalitet i legevaktstjenesten. Undersøkelser viser at mange pasienter som oppsøker legevakt både kan og ville foretrekke å vente til dagen etter dersom de visste at de fikk time hos egen fastlege. Det å komme til en lege som kjenner deg, er viktig for kvalitet i tjenesten.
Rekrutteringstilskuddet som ble etablert i forbindelse med fastsettelsen av fastlegeforskriften, for å få på plass flere fastleger, vil også komme legevakten til gode. Dette fordi det blir flere fastleger å dele vaktene på. Tilskuddsordningen er på 50 mill. kroner i 2012. I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å tilføre ytterligere 50 mill. kroner til arbeidet med å øke aktiviteten i fastlegeordningen.
Vi er også i gang med å gå gjennom forskriften som blant annet regulerer legevakttjenesten (akuttmedisinforskriften). Vi tar der blant annet sikte på å stille krav til hva slags minimumskompetanse en lege må ha for å kunne være i legevakt uten bakvakt. Sammen med den nye fastlegeforskriften vil dette styrke legevakttjenesten.
For å lette tilgangen til legevakt, er det også under innføring et nasjonalt telefonnummer til kommunale legevaktsentraler. Uavhengig av hvor i landet man befinner seg, skal man kunne nå legevakt via samme telefonnummer. Vi vet fra blant annet England at dette er et viktig tiltak knyttet til pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet.
Samhandlingsreformen gir kommunene mer ansvar, samtidig som de har fått økte muligheter til å styre slik de mener er best. Å detaljregulere kommunens tjenester vil stride mot reformens intensjoner. Vi har en god legevakt i Norge. Undersøkelser fra Oslo og Hordaland viser kun fire klagesaker pr. hundre tusen konsultasjoner på legevakt. Men en tjeneste trenger ikke være dårlig for å bli bedre. Vi jobber med å styrke legevakten. Og vi hører fortløpende på råd, både fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Helsedirektoratet. Jeg vil ta initiativ til møter med både kompetansesenteret, direktoratet og Legeforeningen for å høre deres syn på hva som nå er de riktige grepene for å styrke den kommunale legevakten ytterligere.
Når det gjelder spørsmål knyttet til hva som gjøres for å utvikle IKT-systemene i helse- og omsorgssektoren, vil jeg vise til at regjeringen om kort tid vil legge frem en egen melding om dette. Meldingen vil omhandle tiltak knyttet til etablering av helhetlige og hensiktsmessige systemer for sikker informasjonsutveksling, både mellom kommunale deltjenester og mellom forvaltningsnivåene. Et viktig element i dette arbeidet er nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen skal gi helsepersonell rask tilgang til viktige opplysninger om pasienter og brukere, og skal testes ut i de første kommunene høsten 2013.