Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:20 (2012-2013)
Innlevert: 03.10.2012
Sendt: 04.10.2012
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 09.10.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hvordan forklarer statsråden de etiske og moralske spørsmål, der samme lege er tilknyttet flere forsikringsselskap som rådgivende lege, og samtidig er ansatt ved Navs yrkesskadekontor, er utøvende medisinsk rådgiver for offentlige utvalg og overfor helsedepartementet, og der det framkommer et mønster ved at samtlige yrkesskadeerstatninger som blir søkt om gjennom forsikringsselskaper legen er knyttet til, blir avvist som yrkesskade, samtidig som vedkommende har ulike roller som nevnt over?

Begrunnelse

Jeg er gjort kjent med at en lege som er tilknyttet flere forsikringsselskap som rådgivende lege, også er ansatt ved Navs yrkesskadekontor, samtidig som vedkommende har hatt ulike roller som rådgiver overfor offentlige instanser. Det viser seg at det i flere yrkesskadeerstatningssaker der denne legen har vært rådgivende lege, har avvist sakene som yrkesskader og overprøvd spesialisterklæringer som tydelig har påvist at skadene er å anse som yrkesskade. Fellesnevneren for disse sakene er at det er samme lege, uansett hvilket forsikringsselskap som er brukt, som har vært den rådgivende legen. Jeg er også gjort kjent med at denne legen har flere utøvende roller innen helsevesenet som helt klart kommer i konflikt med hverandre, og der det virker merkelig at samtlige yrkesskader blir avvist, til tross for at flere av disse pasientene har spesialisterklæringer fra ulike spesialister.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg kjenner ikke til enkeltsaken representanten henviser til, og jeg kan derfor ikke kommentere denne særskilt. Nedenfor redegjør jeg for gjeldende habilitetsregler, og hvordan habilitetsspørsmål håndteres i Arbeids- og velferdsetaten, særlig knyttet til arbeidet til etatens rådgivende leger.
Rådgivende leger ansatt i Arbeids- og velferdsetaten er å anse som offentlige tjenestemenn iht. forvaltningsloven. Det innebærer blant annet at de rådgivende legene er omfattet av forvaltningslovens regler om habilitet, på lik linje med andre tjenestemenn i etaten. Hvis en rådgivende lege har en slik tilknytning til saken eller til sakens parter som beskrevet i forvaltningsloven § 6 første ledd, er han inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse i saken. Det samme gjelder når ”andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”, jf. § 6 annet ledd.
De rådgivende legene er også omfattet av reglene om bierverv og etiske regler i Statens personalhåndbok. Blant annet vil oppdrag for annen arbeidsgiver ikke være forenlig med ansettelse i etaten hvis disse i mer enn sporadiske tilfeller skaper tvil om vedkommende tjenestemanns habilitet, innebærer at tjenestemannen lett kan komme i lojalitetskonflikt eller er egnet til å skade Arbeids- og velferdsetatens omdømme og tillitsforhold.
Habilitetsspørsmål kan oppstå i flere situasjoner. Stortingsrepresentanten peker på tilfeller der en rådgivende lege i Arbeids- og velferdsetaten også er rådgiver for private forsikringsselskap. Man kan også tenke seg habilitetsspørsmål i saker hvor den rådgivende legen har eller har hatt en behandlingsrelasjon til brukeren. At en rådgivende lege har deltatt i utredningsarbeid for det offentlige, har jeg derimot vanskelig for å se at kan medføre innsigelser mot hans eller hennes habilitet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at de har stor oppmerksom knyttet til rådgivende legers habilitet og rolleforståelse. Dette er temaer som vektlegges blant annet i opplæringen av nytilsatte leger og på samlinger for rådgivende leger. For øvrig har den enkelte rådgivende lege, som øvrige tjenestemenn i Arbeids- og velferdsetaten, et selvstendig ansvar for å vurdere sin habilitet i den enkelte sak, og til å varsle arbeidsgiver om bierverv som kan ha betydning for utøvelsen av arbeidet i etaten.
Brudd på habilitetsbestemmelsene ved tilrettelegging av grunnlaget for et enkeltvedtak vil innebære en saksbehandlingsfeil som gir grunnlag for klage. For den enkelte rådgivende lege vil brudd på habilitetsbestemmelsene eller på reglene om bierverv i Statens personalhåndbok normalt medføre opprettelse av personalsak i Arbeids- og velferdsetaten.