Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:23 (2012-2013)
Innlevert: 03.10.2012
Sendt: 05.10.2012
Besvart: 10.10.2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Enkelte medier melder at Russland vil teste gamle atomvåpen nær den norske grensen.
Hva vet Norge om slike planer og hva gjør Norge for å forhindre slike tester?

Begrunnelse

Russland har tidligere testet atomvåpen nær norsk grense, dette har ikke skjedd de senere år. Slik testing er uansett negativt, men når det skjer nær Norge, skaper det en ekstra utfordring for oss. Hvis det er slik at russerne ser seg nødt til å teste, så er det viktig å etablere en dialog for å ha mest mulig kunnskap om det som skal skje.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge og Russland har undertegnet og ratifisert Prøvestansavtalen (CTBT, Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger) av 10. september 1996. Avtalen er ferdigforhandlet, men ikke trådt i kraft. Følgelig er det helt forbudt å drive kjernefysiske prøvesprengninger, noe vi heller ikke har grunn til å tro at Russland planlegger.
Totalt har 183 av verdens 196 land undertegnet avtalen og 157 har ratifisert den. For å tre i kraft og bli en del av internasjonal lovgivning, må CTBT undertegnes og ratifiseres av 44 såkalte Annex II-land (landene som hadde atom- eller forskningsreaktorer da avtalen ble forhandlet), noe som ennå ikke har skjedd. Åtte av disse 44 landene har pr. i dag ikke ratifisert avtalen: Egypt, India, Iran, Israel, Kina, Nord-Korea, Pakistan og USA. Selv om Prøvestans-avtalen ikke er trådt i kraft, har avtalen skapt en global norm – det er bred enighet om at atomprøvesprengninger ikke skal forekomme, og statene som har undertegnet har formelt forpliktet seg til å følge avtalens prinsipper.
Som en del av Prøvestansavtalen inngår også et internasjonalt overvåkningssystem (IMS - International Monitoring System), som skal kontrollere at det ikke skjer prøvesprengninger. Overvåkningen skjer ved seismiske og hydroakustiske metoder, måling av infralyd og analyser av radioaktivt utslipp på observasjonsstasjoner over hele verden. Denne overvåkningen fungerer, noe observasjonene av Nord-Koreas sprenginger tydelig viste. Når avtalen trer i kraft, skal det også være på plass et inspeksjonsregime, slik at man i tvilstilfeller kan verifisere om en prøvesprengning har funnet sted eller ikke.
Prøvestansavtalen forbyr imidlertid ikke eksperimenter som ikke fører til kjedereaksjoner, herunder såkalte «subkritiske» tester. Ettersom atomvåpen også består av mange ikke-nukleære deler, kan disse testes uten å involvere nukleært materiale.
I henhold til avtalen, er det ingen plikt til å melde fra om slike subkritiske eksperimenter. Både Kina og USA (gjennom sitt «Stockpile Stewardship and Management Program») har tidligere utført lignende tester eller eksperimenter. Slike eksperimenter medfører ikke utslipp av radioaktivitet og innebærer altså ikke et brudd på Prøvestansavtalen.
Når det gjelder representanten Høglunds spørsmål om at enkelte medier melder at Russland vil teste gamle atomvåpen nær den norske grensen, er det viktig å understreke at dette er ubekreftede nyhetsmeldinger. Jeg vil understreke at det ikke foreligger offisielle uttalelser fra russiske myndigheter om at det planlegges å gjennomføre tester på Novaja Zemlja. Det kan imidlertid ikke utelukkes at slike tester vil bli gjort. En stor del av Russlands kjernefysiske ammunisjon er av eldre dato, og eventuelle planer om å gjenoppta gjennomføringen av subkritiske tester på Novaja Zemlja for å kontrollere funksjonaliteten og sikkerheten til kjernefysiske våpen, vil kunne ses i en slik sammenheng.
I utgangspunktet vil det altså ikke forekomme utslipp til miljøet ved slike tester. Generelt vil jeg imidlertid vise til at Norge har et operasjonelt nasjonalt overvåkningssystem med alarm-funksjoner for å kunne oppdage og måle radioaktive stoffer i luft eller nedfall på bakken. Vi har bilaterale varslingsavtaler med alle våre naboland, inklusive Russland, og vi har tilgang til resultatene fra deres tilsvarende målesystemer. I tillegg vil NORSAR gjennom sine seismiske observasjoner og sitt internasjonale nettverk kunne bidra med informasjon om eventuelle detonasjoner.
Kriseutvalget for atomberedskap, ledet av Strålevernet, har fullmakter til å iverksette koordinerte tiltak ved en eventuell atomhendelse. Dette inkluderer også hendelser med atomvåpen.