Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:28 (2012-2013)
Innlevert: 03.10.2012
Sendt: 05.10.2012
Besvart: 09.10.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Overgangsstønad til enslig forsørger skal gis i en begrenset periode, med krav om aktivitet etter 1 år. Stønaden skal bidra til at en person som blir enslig forsørger får mulighet til å skaffe lønnet arbeid, eller ta utdanning som gjør det mulig å få lønnet arbeid. Hvis personen får flere barn kan det virke imot hensikten hvis det gir rett til ny stønadsperiode.
Vil statsråden klargjøre reglene om aktivitetsplikt for mottakere av overgangsstønad, og samtidig se på de negative effektene av rett til flere nye stønadsperioder?

Begrunnelse

I dag er det aktivitetsplikt ved overgangsstønad til enslige forsørgere fra barnet fyller ett år. Regelverket sier at man får overgangsstønad i tilsammen 36 måneder, som er makstid. Det er muligheter til utvidelse grunnet for eksempel utdanning. I dag opparbeides rettigheter til overgangsstønad for hvert nytt barn, og ikke i forhold til den enkelte forsørger. Overgangen til enslig forsørger skjer vanligvis kun én gang, og det er i denne perioden de som står utenfor arbeidslivet trenger en overgangsordning for å komme i lønnet arbeid. Mange står helt uten utdanning og har sterkt begrenset mulighet til passende arbeid. Jeg er gjort kjent med tilfeller der enslige forsørgere nesten har fullført et 3-årig bachelorstudie, men som har valgt å endre studieretning rett før avlagt eksamen, eller ikke har klart å fullføre fordi man har strøket til eksamen i noen fag, og aktivitetskravet gjør at de da velger å ta andre fag, i stedet for å fullføre den studieretningen som de har startet på. Dersom man i denne perioden får et barn til, har man nye stønadsrettigheter, noe som gjør at hensikten med aktivitetskravet for å komme seg ut i jobb, blir borte.
Det er viktig at aktivitetskravet blir reelt, og at målsetningen om å komme over i lønnet arbeid er overordnet. Manglende arbeidserfaring fører også til at mange aldri klarer å bli selvforsørgende. Det er også tidligere avdekket at denne stønadsordningen kan føre til passivisering av spesielt de som har størst behov for å komme ut i arbeidslivet hvis den gis over lang tid.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Stønader til enslig mor eller far har som formål å gi inntektssikring i en overgangsperiode og bidra til at enslige forsørgere blir i stand til å forsørge seg selv ved arbeid. Kravet om yrkesrettet aktivitet ble skjerpet med virkning fra og med 2012, og inntrer når barnet er fylt ett år. Tidligere ble det først stilt krav om yrkesrettet aktivitet når barnet fylte tre år. Med flere barn er det likevel mulig å motta overgangsstønad over lengre tid, selv med kravet om yrkesrettet aktivitet. Det viser seg at retur til arbeidslivet blir vanskeligere jo lengre den yrkespassive perioden har vart.

I gjeldende regelverk er det ikke noen begrensninger i antall stønadsperioder, og det er dermed risiko for at stønadsmottakere låses inn i en passiv tilværelse som trygdemottaker over lang tid. Derfor er det behov for å rette stønaden ytterligere inn mot arbeid. På bakgrunn av dette er det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013, foreslått at varigheten på nye perioder med overgangsstønad begrenses til perioden frem til barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12a. Forslaget innebærer at enslige forsørgere som tidligere har mottatt en full periode med overgangsstønad, dvs. tre hele år, får begrenset varigheten på nye stønadsperioder.