Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:39 (2012-2013)
Innlevert: 04.10.2012
Sendt: 05.10.2012
Besvart: 12.10.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Siden 2001 har Norge sendt mer enn 7000 soldater til Afghanistan. Slike erfaringer kan medføre til dels store psykiske påkjenninger og mulige ettervirkninger. Noe det for mange, også uavhengig av alder og erfaring, vil kunne kreve hjelp fra et profesjonelt behandlingsapparat å bearbeide.
Hvordan vil helseministeren møte det voksende behovet fra forsvarets veteraner, samtidig som vi vet at det i dag står over 13 000 i kø for å komme til psykiatrisk behandling i det offentlige helsevesenet?

Begrunnelse

Norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan vender tilbake fra en av verdens mest spente krigssone. Dette er noen av våre fremste og meste erfarne kvinner og menn, utrustet til nettopp slike operasjoner. Samtidig er det mange unge norske gutter og jenter, soldater, som også har deltatt i skarpe oppdrag gjennom de siste årene og som kan få ettervirkninger av dette.
Flere nyhetssaker den siste tiden har satt fokus på alvorlig svikt i oppfølgingen av de norske veteranene. De mest graverende eksemplene viser personell som har ventet mer enn 20 år på å få den nødvendige behandlingen. Dette står i sterk kontrast til Regjeringens handlingsplan; ”I tjeneste for Norge”, som har tydelige ambisjoner om å styrke ivaretakelsen av militært og sivilt personell som deltar i utenlandsoperasjoner.
Undertegnede har vært i kontakt med private ideelle aktører, som Livsmestringssenteret ved Haraldsplass (Haraldsplass Diakonale Stiftelse), og kjenner til at slike institusjoner besitter den nødvendige kompetansen og samtidig har kapasitet tilgjengelig for å møte det økende oppfølgingsbehovet fra forsvaret.
Er meldingen til veteranene fortsatt den samme: Still dere i køen slik som alle andre? Eller kan statsråden sikre at frivillige ideelle behandlingsinstitusjoner med kompetanse og kapasitet får bidra inn i dette arbeidet.
Bare slik kan personell som tjenestegjør for Norge i internasjonale operasjoner få den hjelpen og oppfølgingen de har krav på!

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Samfunnet har et klart ansvar for å ivareta alle veteraner som trenger hjelp. De senere årene har det vært et omfattende interdepartementalt samarbeid for å bedre oppfølgingen av personell før, under og etter internasjonale operasjoner. Sentralt i dette arbeidet står regjeringens handlingsplan I tjeneste for Norge som ble lagt frem i mai 2011, og som inneholder en rekke tiltak som skal styrke veteranoppfølgingen. Ett av hovedmålene med tiltakene i planen er å forbedre de ordinære tjenestene gjennom økt kunnskap, kompetanse og samhandling.
I norsk veteranpolitikk er det lagt til grunn som et overordnet prinsipp at veteraner etter internasjonale operasjoner skal følges opp gjennom de ordinære helse-, omsorgs- og sosialtjenestene.
I psykisk helsevern er tilgjengeligheten økt betydelig gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse og de påfølgende årene. Antall polikliniske tiltak i psykisk helsevern for voksne er nærmere tredoblet. Samtidig er det opprettet nærmere 150 ambulante team i psykisk helsevern og på rusområdet siden 2005. Andel fristbrudd i psykisk helsevern for voksne er redusert fra ca. 17 pst. i 2008 til 8,5 pst. i 2011. Det betyr at de aller fleste nå får behandling innen det som vurderes som forsvarlig ventetid i henhold til de foreliggende prioriteringsveilederne fra Helsedirektoratet. Ventetiden beveger seg i riktig retning. Dette er en utvikling som hele befolkningen nyter godt av. Det er ikke utviklet – og det er heller ikke ønskelig – å utvikle særomsorg for enkeltgrupper. I henhold til tjenestens samfunnsoppdrag og til forsvarligshetskravet i lov om helsepersonell skal det gjøres helhetlige prioriteringer slik at hjelp ytes etter behov, forventet effekt av behandlingen mv.
Viktig er også at Forsvaret nå tilbyr psykologisk/psykiatrisk utredning. Etter en endring i forsvarspersonelloven fra jan. 2010, fikk personell som tjenestegjør og har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og som har behov for det, rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i ett år etter endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging, og til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på en betryggende måte. De kan henvise til helsetjenesten uavhengig av hvor lang tid som har gått siden tjenestegjøring. Helsepersonell kan ved behov kontakte Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk. I tillegg kan alle veteraner selv ta kontakt med Forsvaret for råd og veiledning dersom de opplever å ha helseplager som kan relateres til tjenesten.
For å øke kompetansen i behandlingsapparatet har Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Øst og Forsvarets Sanitet (FSAN) utviklet en opplæringspakke i militærpsykiatri for leger og psykologer i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og NAV. Formålet er å sikre at veteraner tilbys faglig god psykisk helsehjelp både i de kommunale og de spesialiserte helsetjenestene etter hjemkomst. Opplæringspakken er implementert i alle helseregioner. Også andre faggrupper har deltatt i opplæringen.
RVTS Øst driver også et omfattende undervisningsprogram med tittelen ”Tryggere traumeterapeuter”. En egen fordypningsmodul for ekspertgruppen omhandler styrking av tilbudet til FN/NATO-veteraner. I østlandsregionen vil man gjennom dette få et nettverk med særskilt kompetente leger og psykologer i spesialisthelsetjenesten.
I tillegg har forsvarsministeren, arbeidsministeren, barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og undertegnede sendt ut brev til alle landets kommuner og regionale helseforetak for å understreke hjelpeapparatets ansvar for å følge opp veteraner som har deltatt i operasjoner i utlandet. Brevet inneholdt informasjon om hvor man kan henvende seg for å få råd, veiledning og opplæring, og om tjenester og ytelser som kan være av relevans for veteraner.
Når det gjelder tjenester fra private institusjoner, må de regionale helseforetakene vurdere om det er aktuelt å kjøpe spesialiserte tjenester fra disse institusjonene for å dekke de nødvendige behov denne gruppen har. Tjenester fra private institusjoner må ses i sammenheng med de øvrige tjenestene i regionen, slik at tjenester fra private institusjoner og tjenester fra statlige institusjoner til sammen gir et helhetlig og godt tilbud til innbyggerne. Dette gjelder også veteraner fra internasjonale operasjoner.