Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:43 (2012-2013)
Innlevert: 05.10.2012
Sendt: 08.10.2012
Rette vedkommende: Nærings- og handelsministeren
Besvart: 19.10.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Bilaterale investeringsavtaler (BIP el. BIT) er et viktig tiltak for å stimulere til økonomisk vekst i land der politisk risiko hemmer verdiskaping og hindrer at det vokser frem et skapende næringsliv som kan fungere som en bro mellom lokal og internasjonal økonomi.
Vil statsråden arbeide for å få på plass en bilateral investeringsavtale med Armenia?

Begrunnelse

På verdensbasis er det inngått omkring 2900 BITer. Norge har inngått 14 BITer. Nye er ikke inngått siden 1990-tallet. Andre land bruker dette verktøyet for vekst langt mer aktivt, Danmark har 43 avtaler, Finland 63, Sverige 66 og Nederland 105. Norske bedrifter investerer i ny teknologi over hele verden, og det er også tilfellet i Armenia. Blant annet er det i dag et betydelig engasjement i «grønn» næringsvirksomhet i Armenia. Satsningsområdene er omdanning av organisk avfall, som blant annet vil gi fornybar energi, protein til dyrefor, biologisk gjødning og biologisk plantevern. Foruten de direkte økonomiske og kunnskapsmessige virkninger for Armenia som nasjon, har dette også positive virkninger på energi- og matvaresikkerhet og dermed også på de grunnleggende menneskerettigheter som å leve og arbeide i miljø fri for miljøgifter.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Inngåelse av bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler (BITs) reiser en rekke utfordrende politiske og juridiske spørsmål. Norge har ikke inngått avtaler om investeringsbeskyttelse siden midten av 90-tallet, og flere regjeringer har forsøkt å komme frem til en balansert avtalemodell som gir investor vern og samtidig ivaretar vertslandets behov for legitim regulering. Den sittende regjeringen har gjort en grundig utredning av spørsmålet, og avklarte før sommeren 2009 at man ikke skal gå videre med en generell mal (”modellavtale”)for forhandlinger om bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, men kun vurdere behovet for, og utformingen av, bestemmelser om beskyttelse i forbindelse med enkelte konkrete forhandlinger om frihandelsavtaler. Når det gjelder regjeringens politikk vedrørende BITs generelt, viser jeg for øvrig til svar på interpellasjon nr. 78 (2011-12) fra Flåtten som ble besvart av undertegnede i Stortinget 24. april i år.

På bakgrunn av ovennevnte, vil det ikke være aktuelt med en investeringsbeskyttelsesavtale med Armenia i overskuelig fremtid.