Skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:46 (2012-2013)
Innlevert: 05.10.2012
Sendt: 08.10.2012
Besvart: 23.10.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Siri A. Meling (H)

Spørsmål

Siri A. Meling (H): I Dagens Næringsliv 05.10.12 fremgår at studien av elektrifisering av Utsirahøgden er forsinket.
Er elektrifisering av Edvard Grieg teknologisk mulig, og vil statsråden som følge av den utsatte studien vente med å ta en beslutning av PUD for Ivar Aasen og Dagny inntil studien av elektrifisering foreligger, slik at all relevant informasjon foreligger før endelig anbefaling?

Begrunnelse

Stortingets behandling av Prp.88S (2011-2012) Utbygging og drift av Edvard Grieg feltet, viste en samlet oppslutning om at dersom det blir en samlet løsning for kraft fra land på den sørlige Utsirahøgden, så skal Edvard Grieg feltet tilknyttes en slik løsning, så fremt Olje- og energidepartementet ikke bestemmer noe annet. De andre feltene som eventuelt vil inngå i en samlet elektrifisering fra land, er Ivar Aasen og Dagny i tillegg til Johan Sverdrup.
I debatten under behandlingen av Prp. 88S, stilte undertegnede flere spørsmål om hvorvidt elektrifisering av Edvard Grieg var realistisk ut fra om varmebehovet kan dekkes på annen måte enn gjennom gassturbinene. Videre at investeringer i gassturbiner ikke skal være til hinder for en senere elektrifisering.
Dersom det investeres ytterligere i gassturbiner i andre nye felt, vil kostnadene ved elektrifisering øke og sannsynligheten for kraft fra land til Utsirahøgden falle.
Derfor er det viktig at studien av en samlet elektrifisering foreligger før man tar endelig stilling til utbyggingsløsning for Ivar Aasen og Dagny.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Ja, kraft fra land til Edvard Grieg-innretningen er teknologisk mulig. Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning og legge til rette for og dekke hele sitt kraftbehov med kraft fra land, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.

Regjeringen har som mål å øke bruken av kraft fra land. Det er en forutsetning at tilknytning av nytt forbruk ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten i kraftsystemet regionalt eller nasjonalt. Kraft fra land vil i mange tilfeller utgjøre et betydelig forbruk og kan derfor kreve utbygging av kraftproduksjon eller overføringsnett. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnader ivaretas.

Med flere nye funn i samme området kan det å dekke feltenes kraftbehov fra land være et mer realistisk alternativ enn ellers. Kort tid etter at størrelsen på Johan Sverdrup ble bekreftet høsten 2011, ba departementet rettighetshaverne i de aktuelle funnene på Utsirahøyden om å igangsette et arbeid for å få fram grunnlag for en investeringsbeslutning knyttet til etablering av et knutepunkt for tilkopling av planlagte feltinnretninger i området til strømnettet på land. Dette er også utgangspunktet for at regjeringen har som mål at den sørlige delen av Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land.

Et prosjekt, med Statoil som operatør, ble derfor etablert i 2011. I mars 2012 la prosjektet fram en melding med forslag til utredningsprogram for en konsekvensutredning som skal imøtekomme kravene i blant annet Energiloven, Petroleumsloven og Havenergiloven. Blant annet skal virkningene for kraftsystemet utredes. Programmet for konsekvensutredning ble fastsatt av NVE og Olje- og energidepartementet 7.september 2012. Prosjektet har i sine planer til nå operert med å kunne etablere et grunnlag for investeringsbeslutning mot slutten av 2012. Departementet er kjent med at prosjektet vil be om aksept fra departementet til å starte en re-planlegging for å utvikle en kraft fra land-løsning som sikrer at det er kraft tilgjengelig på Utsirahøyden før første Johan Sverdrup-plattform trenger elektrisk kraft (installasjon til havs i 2017, idriftsettelse i 2018).

Det er viktig å finne den beste løsningen for kraft fra land til Utsirahøyden. Av de nye utbyggingene har Sverdrup-funnet det klart største kraftbehovet. Departementet er kjent med at foreløpige beregninger gjennomført av prosjektet, tilsier at samordnet kraft fra land til Utsirahøyden er en løsning som vil være lønnsom for selskapene. De økonomiske virkemidlene vi har etablert for å redusere CO2-utslipp fra kontinentalsokkelen bidrar til dette. Foreløpige analysene fra prosjektet viser også at det er økonomiske og sikkerhetsmessige gevinster ved å samordne utbygging av Sverdrup og kraftløsningen for området, herunder når det gjelder dimensjonering av anlegget og at mottaksplattformen for kraft fra land kan legges i tilknytning til sentrale innretninger på Sverdrup. Det er hensiktsmessig å utrede også disse forholdene på en tilfredsstillende måte før investeringsbeslutning tas. Det er derfor gode grunner til å akseptere at det arbeides videre med planlagt oppstart for en samordnet kraft fra land-løsning til Utsirahøyden som tilpasses prosjektutviklingen for Sverdrup og dermed også sikrer realisering av samordningsgevinster med denne utbyggingen.

Departementet har ikke mottatt plan for utbygging og drift (PUD) for verken Dagny- eller Aasen-funnet. Disse forventes innsendt fra rettighetshaverne mot slutten av året. Spørsmålet om kraft fra land vil være omhandlet i utbyggingsplanene, i tråd med vanlig praksis. Vår behandling av utbyggingsplanene vil baseres på den utbyggingsplan som blir levert inn og den politikken som er vedtatt på dette området.