Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:61 (2012-2013)
Innlevert: 09.10.2012
Sendt: 09.10.2012
Besvart: 17.10.2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Det bevilges 20 millioner kr ekstra i statsbudsjettet for 2013 for å sikre at barn skal ha både sete og setebelte når de kjører med skoleskyss. Fordelt på fylker blir det ca. kr. 1 million pr. fylke i gjennomsnitt. I mitt fylke er det 15 kommuner.
Hvor mange sitteplasser med belter tror statsråden man får for disse småpengene?

Begrunnelse

Det er skrikende behov for å kunne sikre barn og unge som kjører med skoleskyss. Siden 1999 har FrP jobbet med denne saken. Vi regnet med at siden barna er vår fremtid, så ville også regjeringspartiene bevilge nok penger til å få dette tiltaket på plass, altså fullfinansiere det. Så er ikke tilfelle. Det er da veldig rart at ikke et så viktig trafikksikkerhetstiltak har høyere prioritet hos regjeringspartiene. Man lager en forskrift hvor man pålegger andre å betale regningen.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Skoleskyssordningen er et fylkeskommunalt ansvar og fylkeskommunene har over lenger tid blitt oppfordret til å iverksette nødvendige sikringstiltak for skolebarn i buss. De økonomiske rammene til fylkeskommunene har økt under denne regjeringen. Ved innføring av forskriften er det årlig foreslått 20 millioner i ekstra kompensasjon i rammetilskuddet. Kartlegging av fylkeskommunenes skysspraksis viser at flere fylkeskommuner oppfyller – eller vil oppfylle – forskriften innen ikrafttredelsestidspunktet, og at flere allerede stiller krav om sitteplass og setebelte ved tildeling av konsesjon og utlysning av anbud for skoleskyssen. Dette er sikringstiltak som alle er utført eller planlagt med utgangspunkt i foreliggende budsjettrammer, og det til en betydelig lavere kostnad enn forespeilet i forkant.
Dersom det grunnet mangel på kapasitet i markedet – eller urimelig høye overgangskostnader – ikke er praktisk mulig å oppfylle kravene innen
ikrafttredelsestidspunktet, gis fylkeskommunene adgang til å søke tidsbegrenset dispensasjon fra forskriften. Dispensasjonsadgangen vil imidlertid praktiseres restriktivt og kun for et begrenset tidsrom.