Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:64 (2012-2013)
Innlevert: 09.10.2012
Sendt: 09.10.2012
Besvart: 12.10.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Helse- og omsorgsministeren hevdet 3. oktober at Norge er det landet i verden som har aller størst åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet i helsevesenet.
Med hvilke kilder, og på bakgrunn av hvilke variabler som målestokk, har statsråden funnet grunnlag for sin forståelse av åpenhet, og der tilhørende rangering av Norge?

Begrunnelse

Under en debatt på NRK P2s Politisk Kvarter 3.10.2012 uttalte helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre følgende:

"[Tidligere helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen] innførte en brutal åpenhetskultur i Helse-Norge hvor feil og mangler skulle opp og frem - for det kommer alltid feil og mangler i et slikt komplisert system – for at vi skal kunne lære av dem. Det er ikke for at en helseminister skal kunne sitte og skryte av dem. Og som følge av det, er det nå, viser tallene, at Norge er det landet som har størst åpenhet om disse forholdene, størst behandling av fakta, hva som skjer av skader, hva som skjer av uventede ting på sykehus."

Undertegnede vil gjerne høre hvilken bakgrunn helse- og omsorgsministeren har for å si at det ikke finnes noen land i verden som viser mer åpenhet om feil og mangler i helsevesenet enn det Norge gjør, og hvilken forståelse av åpenhet som da ligger til grunn.
Undertegnede vil videre presisere at i en forståelse av åpenhet i helsevesenet bør vise respekt for pasientenes rett til innsyn og kunnskap om forhold ved helsevesenet, og derunder også spesifikt ved sine enkelte behandlende institusjoner.
Undertegnede ser frem til å lese hvilket tall- og forskningsmateriale, eller andre pålitelige redegjørelser, over ulike lands åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet, som gir grunnlag for den gledelige konklusjon det ville være om Norge var verdens beste på dette.
Undertegnede vil også understreke sin tilfredshet med at åpenhetsidealet settes høyt av statsråden, og håper dette prinsippet vil ligge til grunn for hans behandling av spørsmål knyttet til pasienters rett til kunnskap om helsetjenestens kvalitet, tilstand og trygghet langs en rekke dimensjoner.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Representanten Bent Høie viser til debatten på NRK P2s Politisk kvarter 3.10.12 og et sitat der jeg viser til at tidligere helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen innførte en åpenhetskultur ved at alle helseforetak har kartlagt omfanget av pasientskader for å kunne lære av dem. Her uttalte jeg også at Norge er det landet som har størst åpenhet om disse forholdene. Representanten Bent Høie ber om å høre hvilken bakgrunn jeg har for å si at det ikke finnes noen land i verden som viser mer åpenhet om feil og mangler i helsevesenet enn det Norge gjør, og hvilken forståelse av åpenhet som ligger til grunn.

Mine uttalelser må sees i lys av at vi trolig er det første landet som har gjennomført en slik nasjonal kartlegging. Kartleggingen har gitt oss unik kunnskap om omfang og skadetyper, som vi har valgt å være åpne om.

Metoden som brukes for å kartlegge pasientskader heter GTT, og består i å granske tilfeldig utvalgte pasientjournaler etter en bestemt granskningsmetode. Metoden er internasjonalt anerkjent og brukes i mange land, men så langt kjenner vi ikke til andre land hvor dette er gjennomført på nasjonalt nivå. Resultatene skal brukes av sykehusene som grunnlag for forbedring. Kartleggingen inngår i pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”, som helseforetakene er blitt pålagt å delta i gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. På bakgrunn av innrapportering fra alle helseforetak, har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjort en statistisk beregning av det nasjonale omfanget av pasientskader.

Sykehusene eier sine egne data og metoden, og resultatene er ikke egnet for sammenlikning mellom sykehus. Jeg har likevel oppfordret helseforetakene til å legge ut egne resultater fordi åpenhet om disse forholdene er viktig. Departementet er gjort kjent med - via Forbrukerrådet - at ikke alle helseforetak har full åpenhet om dette enda, og vil følge dette opp på egnet måte.

At det nå er større åpenhet om feil og skader som skjer i helsetjenesten, betyr ikke at det er flere slike tilfeller enn før. Hovedforskjellen er at en slik kartlegging og åpenhet fører til at omfanget blir kjent slik at det kan iverksettes tiltak for å redusere risikoen for feil og skader.

Som representanten Bent Høie er kjent med, har denne regjeringen innført flere nye kvalitetsindikatorer som offentliggjøres på sykehusnivå. Helsedirektoratet arbeider med å videreutvikle ytterligere målinger om kvalitet og pasientsikkerhet, og skal ha full åpenhet om resultatene.